Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Bronsealderen i Nordeuropa
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
andre forgjengelige materialer er gått tilgrunne. Byg#
ninger fra denne tid kjenner vi heller ikke, og vi må
vel også anta, at arkitekturen har vært uten kunstnerisk
betydning. Sannsynligvis har bygningene ikke nådd ut
over det første trin, hvor alle former betinges av den
praktiske bruk; en bestemt stilfølelse har neppe gjort
sig gjeldende i bygningsskikken.
Derimot kjenner vi især fra Norge og Sverige en
ganske eiendommelig billedkunst fra denne periode. I
mangt og meget er den beslektet med den palæolitiske
billedkunst, og en sammenligning er her av megen
interesse. Bronsealderens «helleristninger» (fig. 7) er
pimitive billeder av mennesker, dyr, skib og andre
figurer, innhugget i fjellet på tilsynelatende ganske
tilfeldige steder. Der er i disse billeder ingen antyd#
ning til dekorativ holdning, og selve deres anbringelse
viser klart nok, at de ikke har vært tenkt som utsmyk#
ning. I så måte inntar de ganske den samme stilling
som de palæolitiske hulemalerier, og der kan ikke være
noen tvil om, at de som disse har hatt religiøs betyd#
ning. Men forskjellen er dog iøinefallende. Mens den
palæolitiske kunst næsten utelukkende behandler ville
dyr, jegerens vilt, er her mennesket og menneskelige
sysler fremstillingens emne. Og mens den palæolitiske
kunst er påfaldende naturtro, er bronsealderens i høi
grad primitiv og forenklet. Det henger sammen med
en gjennemgripende forandring i levesett og religion.
De palæolitiske folk var, som vi vet, jegere, med
jegerens skarpe blikk for dyrenes eiendommeligheter,
og uten kunstnerisk tradisjon, som kunde bearbeide
synsinntrykket; deres religion bestod vesentlig i en
tro på billedets magiske betydning. Bronsealderfolkene
derimot drev jordbruk og fedrift, og deres religion
hadde allerede utviklet et omfattende rituale, med
presteskap og symbolske handlinger. De scener, som
fremstilles på helleristningene, har da utvilsomt sym#
bolsk betydning. Bronsealderfolkenes kunst måtte også
ta preg av årtuseners tradisjon; ikke for intet hadde
den neolitiske kunst i lange tider arbeidet med
28
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
