Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IV. Egypten
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Fig. 8. Søilesal i templet i Karnak, ca. 1500 f. Kr.
tektonisk inndeling. Bare ett bygningsledd avviker fra
denne strenge rettlinjethet. Det er søilen (fig. 8).
Den egyptiske søile har utvilsomt, likesom senere
den greske, den bærende trestamme som sitt forbillede.
Dette kan muligens forklare, at egypterne næsten alltid
behandler søilen som en eller flere plantestengler, oven?
til avsluttet med blomster eller blad. Men det er like
så sannsynlig, at rent symbolske forestillinger kan ha
gitt støtet til denne eiendommelighet. Som vi senere
skal se, hadde nemlig egypterne en utpreget forkjærlig?
het for å anvende plantemotiver i sin dekorative kunst.
Som oftest fremstiller søilen en bunt lotus? eller papy?
russtengler, som like under blomstene holdes sammen
av flere bånd. Selve blomstene danner søilens øverste
del, kapitelet, som således allerede i egyptisk arkitektur
fremtrer som et særegent ledd. Når kapitélet fremstiller
blomsterknopper, er gjerne søilens skaft tydelig for?
met, som om det var sammensatt av stengler (fig. 10 a).
Fremstilles derimot den utsprungne blomst, er skaftet
gjerne rundt og kapitélet formet som en enkel blomst;
i dette tilfelle er også skaftet jevnt avsmalnende opover,
3 — Lexow
33
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
