Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VII. Grekenland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
den rhodiske, den korintiske etc. Alle er de rikere ut*
formet enn dipylonstilen; spesielt er den rhodiske stil
livlig og gratiøs, uten dog noensinne å bryte med
symmetriens og rytmens lov. Men ingen av disse
stilarter fikk virke lenge. Hos det folk, hvis kunst vi
nu behandler, hos grekerne, former stilhistorien sig
ganske anderledes enn hos de orientalske oldtids*
folk. Her finner vi ikke meget av den konservatisme,
som får Egyptens og Assyria*Babylonias kunst til
å bevege sig langsomt i de opstukne baner. Her er
det tvertimot en rivende utvikling, ustanselige forand*
ringer. Og allerede omkring år 600 f. Kr. er vi ferdig
med de orientalsk påvirkede lokalstiler. Nu setter den
egentlige greske stil inn med dens dyrkelse av men#
neskefiguren og den rolige harmoni. Vi merker det
tydelig i vasemaleriet; dyrene forsvinner; plantemoti#
vene samles i underordnede border; næsten hele over#
flaten optas nu av figurbilleder, først strengt tegnede,
litt stive figurer, som står sorte på den rødlige bunnen
(fig. 22), senere friere, mere harmoniske og mere natu#
ralistiske, utspart i rødt på sort bunn. Tilsist løper
vasemaleriet, efter å ha gjennemgått en rekke stilfaser,
ut i en rik, overlesset stil, hvor det klare, relieffaktige
arrangement avløses av kompliserte maleriske virknin#
ger med overskjæringer og masseopbygning.
Denne utvikling fra det stive til en skjønn harmonisk
naturlighet og videre ut i en mere overlesset stil er også
karakteristisk for den greske skulpturs historie. Her
og i arkitekturen når grekerne høiest, og i det hele
tatt har ingen tid og intet folk nådd høiere i full#
endt harmonisk skjønnhet, enn grekerne her gjorde.
Deres kunst har da også for eftertiden stått som den
klassiske, det store og uopnåelige forbillede. Men der#
for er det ikke sagt, at den greske kunst er bedre enn
all annen kunst. Vi tør vel tro, at noe av det andre
tider og folk har nådd på andre måter, kan ha like
stort kunstnerisk verd.
Ennu ved år 500 f. Kr. er de greske statuer fron#
tale som de egyptiske og er preget av skjønnhets#
52
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
