Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VII. Grekenland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
begreper, som avviker ganske meget fra den norm, som
senere blev den gjeldende. De tidlige «arkaiske» statuer
er gjerne bredskuldrede og smale om livet; ansikts#
uttrykket er stivnet i et evig smil. Men så efter Perser#
krigene setter blomstringstiden inn, med dens dyrkelse
av det skjønne harmoniske menneskelegeme, slik som
vi ennu den dag i dag opfatter det. Der er noe ene#
stående fullkomment over disse statuer fra Fidias’s og
Polyklets tid, en rolig skjønnhet, en verdig storhet. Det
er en kunst, som søker den rene, forediede type, det
ideale menneskelegeme; ennu har ikke alle naturens
tilfeldigheter og individuelle eiendommeligheter fått ad#
gang til kunstens-hellige rike (fig. 23). Men det varer
ikke lenge, før grekerne føler trang til sterkere uttrykk,
kraftigere aksent, nærmere tilknytning til naturen. Og
innen den greske storhetstid går tilende, innen Aleksan#
der den stores tid, er den greske skulptur nådd frem
til en rikere, mere beveget stil, og samtidig har portrett#
figuren holdt sitt inntog. Intet er naturligere; en tid,
som søker det kraftige og karakterfulle, får uvilkårlig
øie for virkelighetens uttrykksfylde; den forlater typen
og griper til den individuelle eiendommelighet.
Hvordan grekernes stil har formet sig i malerkun#
sten, vet vi lite om. I det store og hele tør vi vel
anta, at det beskjedne vasemaleri, hvis stilhistorie vi
ovenfor har skissert, gir oss et noenlunde korrekt bil#
lede av den samlede malerkunsts utvikling.
I arkitekturen fremtrer derimot den greske stil likeså
klart og karakteristisk som i skulpturen. Og da gre#
kernes verker her mere enn på noe annet område har
satt merker efter sig i all fremtidig kunst, må vi her
gå litt mere i detalj.
Det er først og fremst søilen, som spiller den domi#
nerende rolle i den greske bygningskunst. I sin op#
rindelige skikkelse slutter det greske tempel sig nær
til det kretisk#mykeniske «megaron», mennenes hall i
de gamle palatser, en rektangulær sal med en åpen
forhall, hvis tak på forsiden bæres av søiler. Omkring
dette anlegg legger så gjerne grekerne en søilegang;
54
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
