Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VII. Grekenland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Kr. (fig. 25). Den doriske søile stiger direkte op fra
gulvet, uten særskilt fotstykke. Den er forholdsvis
svær, er lett buket, men smalner av opover mot kapi?
télet. Søilen er kannelert, d. v. s. skaftet er utstyrt
med tettsittende konkave rifler. Like under kapitélet
finnes én eller flere omløpende smale innsnitt. Selve
kapitélet er ganske enkelt, består av en rund utladende
vulst, «echinus», og over den en firkantet plate,
«abakus». Søilene bærer så «arkitraven», en rekke
glatte stenbjelker; over den løper «frisen», som er om#
trent like høi som arkitraven. Frisen består av smalere
ledd, «triglyffer», med innskårne loddrette fordypnin?
ger, vekslende med kvadratiske plater, «metoper»,
som enten er glatte eller utstyrt med relieffer. Over
frisen springer gesimsen, «geison», frem; den prydes på
undersiden av en rekke plater, «mutuli», som er utstyrt
med tre rekker små knapper, de såkalte dråper, «guttæ»
eller «regulæ». Lignende dråper er anbragt på arki?
traven under hver triglyff. Over selve gesimsen kom?
mer så takrennen, «sima». Den hele opbygning er
overordentlig enkel og klar; man ser, hvordan søilene
bærer det tunge tak; kapitélene er formet, så man
føler det, somom selve trykket hadde gitt dem
deres form. Bare frisen synes ikke å ha noen klar
funksjon; men sammenhengen er her den, at dette
ledd er utformet i trekonstruksjon; triglyffene har
dekket taksperrenes ender, og metopene har utfylt
tomrummet mellem dem. Her som på andre punkter
ser vi, at det greske tempel oprindelig har vært en
trebygning.
Den joniske stil er rikere, elegantere, men mindre
fast, ja man tør næsten si mindre gresk, fordi den
tydelig viser tilbake på orientalske former (fig. 26).
Dette gjelder spesielt kapitélet, som oprindelig er
dannet som en egyptisk lilje, kanskje med kretisk?
mykeniske former som mellemledd. Den joniske søile
hviler nederst på en rekke vulster og hulstaver, ofte
med en firkantet plint under. Selve skaftet er slankere
enn den doriske søiles; som dette er det utstyrt med
56
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
