Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IX. Gammelkristelig og byzantinsk stil
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
tige fremtrengen, som fremfor alt annet skulde om#
skape tidens kultur og dermed også dens kunst.
Hvad som her har hatt størst betydning for stil#
skiftet, de nye religiøse idealer eller rent kunst#
neriske strømninger, kan være vanskelig å si. Vi
tør vel tro, at omslaget hadde funnet sted, selvom
kristendommen ikke var kommet; men som forholdene
artet sig, blev det dog den nye religion, som kom til
å forme den nye stil.
Det er få perioder i stilhistorien, som ennu er så
uklare og forviklede som denne overgangstid. Det er
først i de senere år, at man for alvor har forsøkt å
trenge inn i spørsmålene, og ennu står meningene
skarpt mot hinannen. Spesielt har det vært strid om,
hvorvidt det er Rom eller Orienten, som har ledet
utviklingen. Imidlertid ser det ut til, at de kommer
sannheten nærmest som mener, at det først og fremst
er de hellenistiske byer, Alexandria, Antiochia og den
nye hovedstad Byzans, som har gått foran.
Hvordan dette nu enn forholder sig, så er det iall#
fall sikkert, at der omtrent samtidig med kristendom#
mens offisielle innførelse på Konstantin den stores tid
omkring 300 år e. Kr. kommer tilsyne en helt ny kunst,
som nok har sine røtter i den antikke, men som allike#
vel skiller sig ganske vesentlig fra den. Og fra denne
gammelkristelige stil utgår omkring år 500 den byzan#
tinske, som så i næsten tusen år behersket de østlige
middelhavsland, og som ennu langt senere gjør sig
gjeldende i den russiske kunst.
Det som karakteriserer den gammelkristelige og
byzantinske kunst i motsetning til den klassiske, er
dens strenge dekorative holdning, som især ytrer sig i
en motvilje mot all naturalisme og all livlig uregel#
messighet. I skulpturen søker man ikke lenger den
legemlige skjønnhet eller den levende portrettlikhet,
det frie og bevegede foldekast i draktene, den livlige
gruppering. Nu biir det menneskelige legeme mindre
korrekt, stivere i holdningen, regelmessigere i draktens
folder. Den frittstående statue går mere og mere av
70
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
