Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IX. Gammelkristelig og byzantinsk stil
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
der er noe fjernt og kjølig over denne religiøse
kunst, som er eget for den byzantinske stil. Samtidig
gjør der sig gjeldende en trang til imponerende prakt#
utfoldelse; farvene biir dype og glødende, og ofte
stilles figurene op mot en gullgrunn, som gir frem#
stillingen et eget verdensfjernt preg. Hele den byzan#
tinske kunst har denne religiøse og representative
karakter; sjelden finner vi en sterkere tilknytning
til antikke forbilleder eller mere hverdagslig virkelig#
hetstroskap. Kunsten er nu fullstendig gått i kirkens
tjeneste; igjen står vi overfor en helt religiøs kunst
som i det gamle Egypten. Og der er i det hele tatt
adskillige trekk, som den gammelkristelige og byzan#
tinske kunst har tilfelles med de tidlige kulturfolks,
den primitive form, den monumentale holdning, tilbøie#
ligheten til å la dekorasjonen dekke flaten.
Mest særpreget trer dog den gammelkristelige og den
byzantinske stil frem i arkitekturen og det ornamen#
tale utstyr. Kirkebygningens utformning er arkitek#
turens store opgave i denne tid. Grekerne hadde
i sine tempelbygninger lagt hovedvekten på det ytre,
mens selve rummet interesserte dem mindre. I romer#
tiden kom derimot det indre utstyr stadig mere i
forgrunnen; veggdekorasjonene i Pompeji gir karak#
teristiske eksempler på denne nye interesse. Sam#
tidig bød også hvelv og buer rikere muligheter til
utformning av rummet. Og allerede i romertiden for#
mes da den treskibete lange hall og kuppelbygnin#
gen, som blev utgangspunktet for de to gammel#
kristelige kirketyper, «basilikaen», som går igjen i
Vesteuropas kirkebygning i middelalderen, og central#
bygningen, som blev den dominerende form i den
byzantinske bygningskunst.
Basilikaen (fig. 34) har tatt navn og form efter
romernes torvhall, men rimeligvis har også privathuset
til en viss grad vært forbilledet. I sin fullt utformede
skikkelse har den først en forgård, hvorfra man kom#
mer inn i menighetens rum, en langstrakt hall med et
høit midtskib, som gjennem en søilerekke på begge
72
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
