Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IX. Gammelkristelig og byzantinsk stil
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Fig. 36. Sarkofag fra Ravenna, 500Ȍrene.
Og her står vi ved et hovedpunkt i ornamentikkens
utvikling. Det klassiske ornament hadde vært plastisk,
det hadde aksentuert de viktige punkter, det hadde
innrammet og inndelt. Nu derimot blir ornamentikken
til flatedekorasjon; den taper sin bevegelige plastiske
karakter; den legger sig jevnt og dekkende utover.
Samtidig omformes akantusbladet; det blir mere spiss#
takket og vokser sammen med stengelen. Og akantus#
rankene flettes ofte sammen til et mønster, en ornament#
form, som kanskje er mest karakteristisk for den nye
stil. Mønsteret, den uendelige gjentagelse til alle kanter
av samme motiv, har vi allerede truffet i den egyptiske
takdekorasjon; i den greske tid bruktes det derimot
næsten ikke; men optrer igjen i romertiden. Først nu
kommer det imidlertid til å spille en hovedrolle i orna#
mentikken. I disse bladverksmønstre former stilkene
sig ofte som båndfletning, et motiv, som likeledes kom#
mer til å spille en stor rolle og som også kjennes fra
den gamle Orient. I det hele tatt har ikke den gammel#
kristelige og den byzantinske kunst skapt noen helt nye
former; de bygger videre på grunnlaget fra antikken.
Det er selve behandlingsmåten, stilfølelsen, som er blitt
75
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
