Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - X. Jernalderen i Nordeuropa
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
og bæres først og fremst av de keltiske folk, som da
bebodde Østerrike, Sydtyskland, Schweiz og Frankrike.
Det som betegner denne periode stilhistorisk er til#
knytningen til det tidlig greske, især dipylonstilen.
Bronsealderens spiralornamentikk er derimot gått av
bruk. Ved siden av rent ornamentale motiver brukes
ikke sjelden figurscener til utsmykning av de store
metallkar, som især er funnet i landene på grensen
mellem Østerrike og Italia. For det germanske Norden
er dette imidlertid en fattig tid.
Omkring år 500 avløses så igjen Hallstatt#perioden
av La Téne#perioden, også den opkalt efter det viktigste
fundsted, La Tene i Schweiz. Denne kultur bæres like#
ledes av kelterne, og også dens stil viser tilbake til
greske forbilleder. Denne gang er det imidlertid ikke
lenger dipylonstilen, men den fullt utviklede greske,
som øver innflydelse. Ornamentikken preges av forenk#
lede plantemotiver, som fyller feltene med sine sirlig
svungne former. Mellem dem fremkommer gjerne
cirkelrunde eller blæreformede felter, som gir stilen
et ganske eiendommelig preg. Høiest når den på de
britiske øer, efterat den allerede på fastlandet var gått
til grunne ved romernes erobringer. Og i virkeligheten
er det La Ténestilen, som danner utgangspunktet for
den irske prydkunst, som ennu holdt sig levende langt
inn i middelalderen.
Ved jernalderens begynnelse ophører for en tid all
selvstendig kunstnerisk virksomhet i det nordligste
Europa, og i de første århundrer efter Kristi fødsel er alt
preget av romersk import. Men så trer en ny folke#
stamme, som hittil hadde levet temmelig ubemerket, inn
i stilhistorien. Det er germanerne. Under folkevandrin#
genes urolige århundrer formår de å skape en ny og
helt egenartet stil, som så lever videre i vikingetiden.
Og her kommer for første gang de nordiske land i
forgrunnen, Norge ikke mindre enn de andre.
Der er neppe noen tvil om, at de germanske folk i de
århundrer, det her er tale om, har frembragt en egen#
artet og høist interessant bygningskunst, med treet som
78
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
