Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - X. Jernalderen i Nordeuropa
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
er dog forholdsvis enkle og fremtrer gjerne i sterkt
relieff (fig. 38). Men det er dog først i den følgende
periode, at den germanske dyreornamentikk fremtrer i
sin mest karakteristiske skikkelse, idet dyrene nu biir
mere flikete og båndformede og flettes sammen i regel#
messig entrelac, d. v. s. slik at det enkelte bånd av#
vekslende føres over og under de bånd det krysser på
sin vei. Dette entrelacprinsipp lærte germanerne å
kjenne hos romerrikets folkeslag. Ren båndfletnings#
ornamentikk forekommer allerede i bronsealderen; både
grekere og romere anvendte enkle entrelacmotiver i
border og mønstre, systemet utvides så i tidlig kristen
tid med en mengde nye varianter. Men det er dog først
de germanske og keltiske folk, som helt forstår å ut#
nytte alle entrelacornamentikkens muligheter. I tiden
efter 600 finner vi hos disse folk mengdevis av nye
entrelacmotiver, slynget og knyttet sammen på den mest
innviklede måte og allikevel næsten alltid i fullstendig
regelmessige mønstre. Og denne ornamentikk influ#
erer samtidig på dyreornamentikken eller kombineres
med denne (fig. 39). Resultatet er en høist interessant
ornamental stil, hvor hensikten synes å være, at øiet
samtidig skal opfatte helheten og lokkes til å forfølge
det enkelte motiv, så man tilslutt fortaper sig helt i en
fantastisk ornamentverden, hvor man hverken vet ut
eller inn. Stilen får på denne måte en viss mystisk
tiltrekning, og det er ikke usannsynlig, at hensikten
nettop har vært å fordunkle ornamentikkens betyd#
ning for den uinnviede. Når man kjenner tidens for#
kjærlighet for lønnruner og underlige omskrivninger
i versekunsten, blir man iallfall tilbøielig til å søke
beslektede fenomener i de germanske folks ornamen#
tale stil. Sikkert er det, at denne ornamentikk undgår
alt, som er enkelt og tydelig. Men samtidig er kompo#
sisjonen alltid i orden, omenn vanskelig å konstatere
for et uøvet øie. Betegnende for tidens interesse for
det innviklede er spesielt en eiendommelig diagonal#
komposisjon, hvor ornamentet er omvendt symmetrisk,
d. v. s. hvor det som er oppe på den ene side av midt#
82
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
