Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - X. Jernalderen i Nordeuropa - XI. Den romanske stil
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
resultatet som et selvstendig utslag av nordisk kunstner#
evne, idet man dog hele tiden må være klar over, at
stilen også hører hjemme på de britiske øer, som dog
i denne tid for en stor del er befolket av rene ger#
manske og nordiske stammer.
XI. DEN ROMANSKE STIL
Den kristelige kunst, som nu fikk innpass i Norge,
var ennu ikke fullt utviklet. Vesteuropa formådde
ikke å utforme de nye stilidealer så hurtig som de
byzantinske land. Dette skyldes i første rekke folke#
vandringene, som gjennem flere hundre år medførte
utrygge forhold, som ikke bød kunsten noen god jord#
bunn. Derfor foregår stilutviklingen spredt og tilfeldig;
først i Karl den stores tid, omkring 800, samler kref#
tene sig til virkelig stildannelse. Karolingerne følte sig
som de romerske keiseres efterfølgere, og deres kunst
søker da også å knytte sig nær til antikke og gammel#
kristelige tradisjoner. Dette gjør sig gjeldende i arki#
tekturen, især kanskje i Karl den stores slottskapell i
Aachen, og ikke mindre i ornamentikken, som bygger
videre på antikke bladmotiver. Fra nu av skyter ut#
viklingen sterkere fart, og omkring år 1000 fremtrer den
romanske stil i Frankrike og Tyskland; herfra brer
den sig hurtig til de øvrige vesteuropéiske land. Over#
alt får den sitt nasjonale særpreg; men den bibeholder
allikevel overalt visse trekk, som binder alle særformer
sammen til et hele.
«Romansk» kalles stilen, fordi den er avledet av den
romerske, og det er også i den romerske arkitektur vi
må ta vårt utgangspunkt, hvis vi skal søke å finne de
hovedtrekk, som preger romansk kunst i alle dens yt#
ringsformer. Det er nemlig en arkitektonisk form, rund#
buen, som er nøklen til den romanske stils eiendomme#
lighet. Rundbuen hadde den tatt i arv fra romerne; det
samme gjelder de rundbuede hvelv, som også kommer
til å spille en stor rolle. Disse konstruksjonsformer er
det da, som først og fremst preger de romanske kirke#
88
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
