Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XI. Den romanske stil
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Fig. 46. Glassmaleri, Tyskland, første del
av 1200*årene.
interiørets krav. Dog med en undtagelse og det en
meget vesentlig. Over kirken hever sig nemlig som
oftest et eller flere tårn, som ikke har det ringeste
med den indre arkitek#
tur å gjøre. Denne kom#
binasjon av bygning og
tårn er noe helt nytt. I
oldtiden forekommer tår#
nene bare som ledd i be#
festningsanlegg, og den
gammelkristelige kirke
hadde nok brukt klokke#
tårn, men hadde alltid
opført dem som egne
frittstående bygninger.
Først i middelalderen
forbindes tårn og kirke
til et organisk hele, og
især er det den roman#
ske bygningskunst, som
for alvor har utformet
dette motiv. De rikeste
romanske katedraler kan
ha hele 5 tårn, to ved fronten, ett over krysset mellem
langskib og tverrskib, og to ved korets avslutning, i en#
kelte tilfelle ennu flere. Som oftest nøier man sig
dog med et svært midttårn og to mindre ved fronten
eller med et eneste tårn, enten et midttårn eller et front#
tårn. Disse tårn, som gjerne er kraftige og enkle, med
rette sider og lav hjelm, synes i mange tilfelle også å
være beregnet på å brukes til forsvar. Men størst be#
tydning har de hatt som utsmykning, som middel til å
fremheve kirken som en bygning, som er mere betyd#
ningsfull enn alle andre (fig. 44).
Hvad ornamentikken angår, viser den tydelig til#
bake på romerske forbilleder. Især er bladranken
fremherskende; den får et eiendommelig fyldig og kraf#
tig preg; med sine bløte, runde svingninger synes også
den å være i slekt med rundbuen (fig. 46). Bladverket
92
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
