Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XI. Den romanske stil
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
er tungt og rikt og har ikke lenger akantusbladets spisse
takker. Mellem rankene vrimler det gjerne av fan#
tastiske dyrefigurer, ofte tunge og plumpe, men all#
tid preget av en barnslig eventyrfantasi. Omhygge#
lig naturalisme og pillen nøiaktighet er bannlyst fra
denne ornamentikk; forsåvidt står den uendelig fjernt
fra den gresk#romerske, selvom man næsten alltid
kan se, at den har sitt utgangspunkt der. Den har h^l#
ler ikke noe av den greske ornamentikks avveiede for#
hold eller dens organiske sammenheng med konstruk#
sjonen. Men på den annen side er den langtfra bar#
barisk; den evner å pointere det viktigste; den gror
sjelden utover; den søker ikke å fylle alle flater.
Tidens figurale skulptur er gjerne på det nøieste
knyttet til arkitekturen. På dører og fasader finner vi
. ikke sjelden kraftige og karakterfulle helgenfigurer,
strenge og monumentale i holdningen, ofte frontale som
de egyptiske og tidlige greske figurer. Livlige bevegelser
er sjeldne, og drakten ordnes gjerne i rolige og regel#
messige folder. Også tidens malerkunst er knyttet til
arkitekturen; kirkens vegger smykkes ofte med fresko#
billeder, d. v. s. billeder, som er malt direkte på murens
våte kalk. Også her har det hele en rolig, monumental
holdning; figurene søker sjelden å gjengi individuelle
eiendommeligheter; her er liten tilknytning til naturen.
Som i de egyptiske relieffer og malerier er det her tyde#
ligheten om å gjøre; figurscenene har et eller annet de
skal ha fortalt. Som i Egypten medfører dette en klar,
dekorativ stil, uten ophopninger og uten tilfeldigheter.
Noe fast skjema for figurenes utformning kom dog ikke
den romanske kunst til å skape.
Som overalt fikk den romanske stil her i Norge
sin særkarakter, iallfall på enkelte punkter. I sten#
arkitekturen minst; her holdt man sig nær til engelske
forbilleder. Vi må huske, at kristendommen og den
kristne kunst kom hit fra England, mens Danmark og
Sverige derimot og til en viss grad Viken (egnene om#
kring Oslofjorden) stod i nær kultureli forbindelse
med Nordtyskland. Våre eldste kirkebygninger er ennu
94
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
