Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XI. Den romanske stil
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Hovedverket innen denne gruppe må Hamar domkirke
ha vært. På Vestlandet er den romanske arkitektur
rikere, med flere normanniske detaljer. De viktigste
verker er Stavanger domkirke, hvis kor dog er om#
bygget i gotisk stil, og Mariakirken i Bergen, med dens
svære firsidige piller og de to tårn ved fronten; også
her er koret delvis gotisk. Den er den eneste romanske
kirke i Norge, som har triforieåpninger inn mot midt?
skibet; dens søndre portal inntar også en særstilling
ved sin rike utformning (fig. 47). Intet byggverk viser
dog en så rik romansk stil som Trondheims dom?
kirke i dens eldste del, tverrskibet. De indre vegger,
med blindarkader, triforie? og klerestorieåpninger er
noe enestående i norsk romansk arkitektur (fig. 48).
Endelig må nevnes Magnuskatedralen i Kirkwall på
Orknøy, et mektig byggverk, som slutter sig nær til en?
gelske forbilleder, men dog er av helt norsk oprinnelse.
I stenarkitekturen er således den romanske kunst i
Norge temmelig avhengig av utenlandske forbilleder.
I trearkitekturen frembragte derimot denne tid noe
helt selvstendig. Det er stavkirkene. Nu er riktignok
ikke alle opført i den tid, da den romanske stil var
enerådende her i landet; men det er dog romansk stil?
følelse og romanske former, som har gitt hele gruppen
sitt preg, og derfor kan vi trygt behandle stavkirkene
under ett her. Den eldste er Urnes kirke i Sogn; som
den nu står, skriver den sig fra begynnelsen av 1100?
årene, men enkelte utskjæringer er levninger av en
ennu eldre bygning; vi har nevnt dem tidligere som
eksempel på den siste fase i vikingetidens stil. Urnes
kirke må opfattes som en direkte kopi efter en sten?
kirke; både søiler og buer viser tydelig tilbake på for?
billedet. Men de fleste stavkirker står i et langt fjer?
nere forhold til stenarkitekturen og har muligens sitt
forbillede i det hedenske hov; istedenfor tresøiler, som
forbindes med buer, får vi stolper, som forbindes med
tverrslåer. Heller ikke i grunnplan holder stavkirken
sig til de kristne forbilleder; for å styrke bygningen
fører man nemlig stolperekken rundt hele midtskibet.
98
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
