Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XI. Den romanske stil
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Istedenfor et langt midtskib med et sideskib på hver
side får vi da et næsten kvadratisk midtskib, som på
alle sider er omgitt av et eneste sammenhengende side#
skib. Det merkeligste ved stavkirkene er imidlertid
deres ytre. Ser man på en bygning som Borgund kirke
i Sogn (fig. 49), har man vanskelig for å forstå, at dette
fantastiske virvar av tak er i slekt med de tunge ro#
manske stenkirker. Men tenker vi oss, at vi fjerner
den lave omgang, de fremspringende gavler over inn#
gangen og den sammensatte takrytter, biir det hele
straks klarere; vi ser midtskibet reise sig over side#
skibene; vi ser koret og apsis; det hele slutter sig
allikevel nær til stenkirkenes opbygning.
På stavkirkenes portaler lærer vi bedre enn noe
annet sted den romanske ornamentikk å kjenne slik
den formet sig her i Norge. Som i utlandet er det
ranken med de innflettede dyr, som karakteriserer sti#
len. Men her i landet biir denne ornamentikk rikere
og mere innviklet enn noe annet sted; stavkirkenes
portaler er prydet av et virvar av ranke# og drage#
slyngninger (fig. 50). Denne tette sammenfiltrede masse
hvor det næsten er umulig å skille ut, hvad som er
dyr og hvad som er planter, er tydeligvis resultatet av
en krysning mellem nordisk dyreornamentikk og ro#
mansk rankeornamentikk. Visstnok er dragene noe
nytt; de forekommer praktisk talt ikke i vikingetiden.
Men de er behandlet på en måte, som er karakteristisk
for nordisk stilfølelse; dette slyngede og forviklede er
et ekte nordisk trekk. Denne romanske ornamentikk
er det, som i nyere tid er blitt så populær under navn
av «dragestil». Her passer navnet; men det er aldeles
feilaktig, når det av og til brukes om den eldre dyre#
ornamentikk fra folkevandringstiden og vikingetiden. I
stavkirkeportalenes utsmykning er det selve slyngnin#
gene som spiller hovedrollen; dyrene selv er ikke særlig
fremtredende, og bladmotiver spiller næsten ingen rolle.
Annetsteds er derimot bladene mere fremtredende,
blandt annet i en slags palmett, omgitt av en halv#
cirkelbue, et klassisk motiv, som hyppig anvendes
100
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
