Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XII. Den gotiske stil
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
nye midler; man støttet dem op med «strebepiller» og
«strebebuer» på utsiden. Resultatet av alt dette blev
svimlende høie bygninger med slanke pillebunter iste?
denfor de tunge romanske piller og med veldige vin?
duer. Rummet får en fri dristighet i opbygningen, som
lite ligner den tunge romanske rumvirkning. Alt det
tekniske er som bannlyst fra det indre; man har karak?
terisert den gotiske katedral som en bygning, som har
«vrengt skjelettet ut». I selve grunnplanen bibeholder
man i hovedtrekkene den romanske løsning. Kun sløi?
fes apsis, eller den erstattes av en kapellkrans eller en
mangekantet avslutning mot øst. Vi må her nevne, at
alle middelalderens kirker er «orientert», d. v. s. at de
er plasert med fronten mot vest og koret mot øst; der?
for kan vi tale om «vestfronter» og «sydinnganger» og
«østlige avslutninger». Tårnene spiller nu en ennu større
rolle enn i den romanske tid. De er ikke lenger så
tette og kraftige som før; de biir lettere, dristigere, og
deres slanke spir peker svimlende høit i været. Ofte
har man dog ikke nådd å få dem ferdige; vi må huske,
at der gjerne blev bygget på de store katedraler gjen?
nem flere århundrer. I England og Frankrike ser vi
således ofte, at katedralenes to vesttårn mangler spir.
Den gotiske bygningsstil skaptes i Nordfrankrike i
tiden før 1200; til dens storverker hører fremfor noen
annen katedralen i Reims (fig. 53). I sin art er den
gotiske katedral like fullkommen som det greske tem?
pel; men mens dette synes å hvile i evig harmonisk
likevekt, løfter den gotiske kirke sig mot himlen i fan?
tastisk vekst. Mange har ment, at den gotiske stil er
et direkte utslag av tidens sterke religiøse følelser, og
det kan på et vis være riktig nok. Den konsekvente
utnyttelse av de nye tekniske muligheter, som preger
de gotiske kirker, var i og for sig ikke nødvendig, men
henger utvilsomt sammen med middelalderens hele
religiøse livssyn.
Det opadstrebende i den gotiske arkitektur gjør sig
også gjeldende i alle detaljer; de loddrette linjer biir
dominerende; overalt synes dekorasjonen å peke opad.
104
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
