Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XII. Den gotiske stil
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
med høitidelige typiske hoder uten utpreget individuelle
trekk. Draktens folder er tegnet med sikre sorte kon?
turer; farvene fyller flaten uten modellering i lys og
skygge. Og figurene er stillet op hver for sig, i midten
oftest den tronende Kristus, på begge sider apostler og
helgener, gjerne ordnet i to rekker over hinannen. Hen?
imot år 1300 biir imidlertid stilen mere beveget; isteden?
for de høitidelige representasjonsfigurer trer gjerne liv?
lige figurscener; de enkelte figurer blir livfulle og mere
individuelle. Samtidig begynner man å fremstille fol?
denes lek ved fine avtoninger i farven istedenfor som
tidligere ved kraftige sorte linjer. Imidlertid viser mange
av de senere antemensaler, at kunstnerevnen er i til?
bakegang; de kan sjelden måle sig med de første stor?
stilede arbeider. Også malerkunsten synes å ha sine
forutsetninger i engelsk og fransk kunst; det er neppe
noen tvil om, at mange av disse scener er utført efter
miniatyrer, de sirlige farvelagte billeder i middelalde?
rens håndskrevne bøker. De middelalderske kunstnere
var i det hele tatt ikke redde for å kopiere hverandre;
kunstnerindividualiteten spilte ennu liten rolle. Dette
er igjen et av de mange trekk, som binder middelalde?
rens kunst sammen med gammel egyptisk og tidlig gresk
kunst. Dengang som i middelalderen var kunstneren
hverken i egen eller andres opfatning annet enn en
håndverker med en særegen dyktighet. Det er først
renessansetiden, som frembringer og anerkjenner de
store kunstnerpersonligheter.
Den gotiske ornamentikk i Norge er ennu lite under?
søkt; men det ser ut til, at romanske tradisjoner har
spilt en større rolle her enn i de fleste andre land,
iallfall om vi ser bort fra arkitekturen. I den malte
dekorasjon finner vi således ofte bølgeranker av rent
romansk karakter. Den gotiske stil trengte tydeligvis
ikke så dypt ned som den romanske hadde gjort; iall?
fall lever en mengde romanske trekk igjen i vår folke?
ornamentikk langt fremover i tiden. Ved stavkirkenes
utformning hadde den romanske ornamentikk inngått
i intim forbindelse med trearkitekturen; gotikken skapte
114
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
