Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XII. Den gotiske stil - XIII. Renessanse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
lands grenser. Hit kom bare enkelte importsaker, mest
nordtyske og nederlandske alterskap. Til de rikeste
hører Ringsaker kirkes og Mariakirkens i Bergen. Hvad
ornamentikken angår, følger vi derimot ganske godt
med. Det rike masverk og de foldede pergamentmotiver
vinner innpass også her. Spesielt fikk det sengotiske
masverk stor betydning for vår folkeornamentikk; fra
det utgår nemlig den geometriske karveskur, som gjen#
nem flere hundre år kom til å spille en stor rolle i bøn#
denes treskjærerkunst, især på Vestlandet.
XIII. RENESSANSE
Mens ennu gotikken var i full blomstring i Nord#
europa, utformes i Italia en ny stil som skulde danne
grunnlaget for utviklingen gjennem flere århundrer
fremover. Og denne nye stil er ikke et isolert fenomen;
den står i den nærmeste sammenheng med en stor
kulturell bevegelse, som gjør sig gjeldende på alle livets
områder. Når man har kalt denne bevegelse «renes#
sanse», har man dermed villet antyde, at den griper
tilbake, søker å gjenoplive en eldre kultur. Det er in#
teressen for den klassiske oldtid, som først og fremst
gir den nye kulturbevegelse sitt preg. Men den betyr
noe meget mere enn en gjenoplivelse av gamle former.
Den betyr en hel omlegning av menneskelig tankegang
og livsfølelse, en sterk reaksjon mot middelalderens
religiøse verdensanskuelse, en øket følelse av menneske#
verd, en øket glede ved livet; den betyr en utfoldelse
av personligheten, en åndelig utvikling, en interesse for
fri forskning, som står i den skarpeste motsetning til
middelalderens ortodokse, kirkelige livssyn. På alle om#
råder er det som nevnt studiet av den klassiske oldtid,
som danner utgangspunktet for kulturbevegelsen, og
ikke minst gjelder dette all kunstnerisk virksomhet.
Her hadde også de nye idealer så meget lettere for å
trenge igjennem, som gotikken aldri hadde fått fast fot
i Italia. Italienerne hadde hele tiden følt sig fremmede
overfor denne nordeuropéiske kunst, som for dem stod
120
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
