Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XIII. Renessanse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
fasade viser til en begynnelse strenge og temmelig
grove former; med forkjærlighet anvendes den såkalte
«rustica»#mur, med svære grovhugne sten. Senere blir
behandlingen lettere og elegantere, og detaljene be#
gynner å spille en større rolle. Den florentinske arki#
tekt Leon Battista Alberti blir retningens første teo#
retiker og er også den, som gjeninnfører pilasterarki#
tekturen, nærmest efter forbillede fra Kolosseum i Rom
(fig. 63). Til full utfoldelse kommer renessansetidens
arkitektoniske idealer i Bramantes romerske bygninger
fra tiden nærmest efter 1500, et lite rundtempel (fig. 64),
Peterskirkens eldste deler og enkelte partier av det
vatikanske palats. Her er alle vanskeligheter overvun#
net; små og store motiver er sammenarbeidet til en rolig,
velavveiet og harmonisk helhet; det er «høirenessan#
sens» tid.
I ornamentikken rykker alle de klassiske motiver inn
igjen, men gjerne i temmelig fri omformning. Således
blir kapitelene ofte fantastiske omdiktninger av det
korintiske, hvor ikke sjelden dyr og englehoder erstatter
bladformene. En mengde naturalistiske motiver vender
stadig tilbake; således finner vi ofte små barnefigurer,
«putti», som titter frem mellem ornamentene. Særlig ty#
piske er «kandelabermotivene», som bruktes til smykke
for pilastre og lignende. Dette opadstigende, sammen#
satte og symmetriske ornament utviklet sig nemlig un#
der innflydelse fra romersk veggdekorasjon til høirenes#
sansens fantastiske «grotesker», hvor dyrefigurer, mas#
ker, bladverk, overflødighetshorn, vaser og fugler er
blandet om hinannen og føiet sammen på alle optenke#
lige måter (fig. 65). Men alltid er det hele symmetrisk
ordnet; alltid kan man merke kandelabermotivene som
utgangspunktet. Grotesken biir tidens mest benyttede
ornamentmotiv; dette viser tydelig nok, at renessansen
stod selvstendig overfor den antikke kunst; den valgte
de former som passet den best, og lot de andre ligge.
Grotesken er vel det minst klassiske motiv man kunde
finne. Det er rimelig nok, at en stil, som allerede fra
begynnelsen tok slike urolige motiver op i sin ornamen#
124
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
