Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XIII. Renessanse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
gjenoplive tradisjonene fra den klassiske oldtid. Heller
ikke er det i malerkunsten om å gjøre å reprodusere
synsbilledet; renessansens naturalisme biir ikke mere
enn et krav på korrekthet i detaljen. Derfor er der ingen
motsetning mellem kravet på naturtroskap og den sterke
interesse for en skjønn og regelmessig komposisjon.
Med forkjærlighet dyrker man en triangulær gruppe#
ring av figurene. I bakgrunnen fremstilles ofte en rik
arkitektur, som riktig gir kunstneren anledning til å
briljere med de nyerhvervede perspektiviske kunnska#
per; også her legger man hovedvekten på korrektheten.
I skulptur og malerkunst er også Horens til å be#
gynne med den ledende by. Av billedhuggerne er her
Donatello foregangsmannen; han inntar dog en sær#
stilling ved sin vidtgående naturalisme. I virkeligheten
spiller nu kunstnerindividualiteten allerede en så sterk
rolle, at man vanskelig kan fremheve noen kunstner
som særlig typisk. De beste er noe langt mere enn
typiske. Sin høieste blomstring når renessansens billed#
kunst i Rom i 1500#årenes første årtier, i Raffaels har#
moniske og skjønnhetsfylte monumentalkomposisjoner
(fig. 66).
Fra Italia brer renessansen sig til de omliggende
land; litt efter litt må gotikken vike plassen. Men den
nordeuropéiske renessanse, slik som den utformedes i
Tyskland og Nederlandene, blev ingen gjennemført stil
som den italienske. Dertil var den gotiske tradisjon
for sterk. Spesielt formådde renessansen ikke å om#
skape arkitekturen. Vi får ingen rolige, harmoniske
palatsfasader, med klar og fast silhouett; tverimot trives
de høie gavler og tak like godt som før. Og symme#
trien kom heller ikke til å bli så strengt gjennemført som
sydpå. I det hele tatt hadde ikke de nordeuropéiske
folk sans for en gjennemført formell arkitektur, hvor alt
er underordnet en bestemt tanke; de yndet meget mere
de små uregelmessigheter og lot ganske rolig de enkelte
bygningsledd fremtre selvstendig slik som det stemte
med deres praktiske funksjon. Hadde de bruk for et
trappetårn på den ene side, så søkte de ikke å maskere
126
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
