Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XIII. Renessanse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
landske mestere på denne tid. Hos oss hadde ennu ikke
malerkunst og billedhuggerkunst skilt sig ut som selv*
stendige kunstarter; de var fremdeles bundet til arki*
tektur og snekkerhåndverk. Men vi har da enkelte
dyktige «bilthuggere», og spesielt adskillige malere, som
«stafferte» altertavler og prekestoler med sine billeder;
blandt disse må fremheves Gotfred Hentschel i Stav*
anger. I landsens kirker treffer vi ikke sjelden malte
veggdekorasjoner fra denne tid, oftest rent ornamen#
tale, med rike akantusslyngninger. Dog forekommer
også figurbilleder. Almindeligere var det å smykke veg*
gene, både i kirkene og hjemmene, med vevede billed#
tepper; disse hentet gjerne sine motiver fra billedbib*
lenes kobberstikk. Teppevevningen dyrkedes på den tid
utvilsomt like meget i byene som på landsbygden. Først
senere biir teppevevningen ren bondekunst; også da
lever den videre på renessansens motiver.
Også på andre områder satte renessansen dype mer*
ker i våre bygders kunst; spesielt har Vestlandets bonde*
kunst fått sitt preg i denne tid. På andre kanter av
landet kom derimot senere stilarter, og da især barokken
og rokokkoen, til å påvirke og omskape vår bondekunst.
Fig. 72. Christianias eldste hus. Rådhusgaten 19, 1626.
134
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
