Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XIV. Barokk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
sig enkelte spor i vårt land. Denne arkitektoniske
barokk preger imidlertid ikke bare tiden omkring 1700,
men lever også videre i de nærmest følgende perioder.
Selvom ornamentikken biir en annen, er det barokkens
tanker, som preger herregårder og byhus fra 1700#årene,
likesom et kirkeinteriør som Kongsbergs fra århundrets
midte viser utpregete barokktrekk, bl. a. i den karak#
teristiske sammenstilling av alter, prekestol og orgel til
en rik dekorativ helhet.
Samtidig med at barokken kommer til gjennembrudd
i vår bygningskunst, erobrer den også tidens møbel#
kunst og øvrige kunsthåndverk. Typisk er stolens ut#
vikling fra de stive renessansetyper med rette ben og
lav rektangulær rygg til nye festlige typer med diago#
nalt stilte, svungne ben, høi rygg og rike utskjæringer
på toppstykket og på det tverrstykke, som binder for#
benene sammen (fig. 82). Det fordringsløse skinntrekk
erstattes gjerne med gyllenlær eller vevede og broderte
stoffer. Skapene opgir den gamle todeling og fremtrer
nu med gjennemløpende søiler og pilastre, som binder
det hele sammen til en fast enhet. Betegnende er de
svære hollandske skap med fremtredende fyllinger og
veldig utladende gesims (fig. 83). I gullsmedkunsten
møter vi nu de brede, undersetsige sølvkanner med løve#
eller kuleføtter og med rik dreven dekorasjon, hvor
særlig blomsterranken gjør sig sterkt gjeldende. Denne
ornamentikk, som også går igjen i tidens treskjærer#
kunst, blev nettop i vårt land særlig populær. Snart
gjenfinner vi den også i folkekunsten, hvor den gjennem
lange tider biir helt dominerende. Det er således fra
barokken Gudbrandsdalen har mottatt de karakteristi#
ske rankemotiver, som nu brer sig over kirkeinventar
og møbler. I det hele tatt ser det ut til, at barokkens
fantasifulle formverden og ubekymrede praktglede i
særlig grad har tiltalt norsk folkelynne; siden dyreorna#
mentikkens og den romanske rankeornamentikks dager
har ingen ornamentikk satt så dype merker efter sig
her hjemme.
Alt i alt er barokken en av de interessanteste perioder
150
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
