Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVI. Rokokko
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
metrisk arrangement; ryggfjelen får ofte usymmetriske
konturer, og toppstykkets utskårne midtparti er også
usymmetrisk. De fleste av våre rokokkostoler ligner
meget de danske; men på Vestlandet, især i Bergen,
merker vi også tydelig engelsk innflydelse. I Englands
møbelkunst gjør rokokkoen sig gjeldende i helt selv#
stendige former; det er en enkelt kunstner, Chippen#
dale, som har skapt tidens engelske møbelstil. Hans
stoler er især karakteristiske, med gjennembrutt og rikt
utskåret ryggfjel og et eiendommelig linjespili i ryggens
rammeverk (fig. 91). I ornamentikken griper han ofte
til gotiske detaljer. Det er ikke sjelden her i Norge å
treffe engelske stoler fra denne og den følgende tid,
og ennu hyppigere finner vi norske kopier. En av våre
beste stoltyper fra rokokkotiden er forresten en mellem#
form mellem den almindelige rokokkostol og Chippen#
dalestolen, som er eiendommelig for Bergen. Oftest er
den utstyrt med et svært, usymmetrisk toppornament,
som er helt ukjent i Chippendales arbeider.
Også i Trondheim gjør Chippendalestilen sig merk#
bart gjeldende; stolene virker her ofte som rene kopier
efter engelske forbilleder. Ellers er Trondheimsrokok#
koen forholdsvis tung, men særpreget og eiendommelig;
mest karakteristisk fremtrer den i Stiftsgårdens fasader
og interiører.
I gullsmedhåndverket trenger også rokokkoformene
inn; istedenfor régencestilens rettlinjet «knekkede ar#
beide» får vi nu «vredet knekket arbeide», en behand#
lingsmåte, som i høi grad fremhever sølvets egenskaper,
dets glans og smidighet. De bukete sølvkaffekanner fra
denne tid er utmerkede eksempler på norsk rokokko.
Endelig kan vi også nevne, at vårt lands største fajanse#
fabrikk i eldre tid, Herrebøe ved Halden, hadde sin
korte levetid, mens rokokkoen hersket. Både i former
og ornamentikk merker vi tydelig tidens smak (fig. 92).
Det samme gjelder de norske glassarbeider fra Nøste#
tangen, særlig lysekronene i Kongsberg kirke og de
prektige graverte pokaler med kronelokk.
Også i vår bondekunst trenger rokokkoen inn. Tele#
162
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
