Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVII. Louis Seize
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
siske former; de gjør sig hele tiden gjeldende i arki?
tekturen. Nettop i rokokkotiden våkner så interessen
for den klassiske oldtid til nytt liv. Foregangsmannen
er tyskeren Winckelmann, som kaster sig over studiet av
den antikke kunst med en begeistring, som minner om
renessansens dager. Og andre følger efter; flere og flere
begynner å stille den måteholdne og formsikre antikke
kunst op som det store forbillede, og vender sig med
moralsk indignasjon mot rokokkoens lettsindige form?
lek. I Frankrike stiller bl. a. den berømte kritiker
Diderot sig helt på den nye retnings side. Ro og ver?
dighet blir igjen det kunstneriske ideal; klassiske former
og klassiske ornamenter tas op til behandling igjen. Op?
dageisen av Pompejis ruiner i 1748 gir i høi grad den
nye retning næring, og i løpet av 1750?årene utformes
så den nye stil, som litt efter litt avløser rokokkoen.
Men denne nye stil, som har fått sitt navn efter Ludvig
den 16de, blev ikke så streng og klassisk, som meningen
var. Dertil var rokokkotradisjonen for sterk. I virke?
ligheten biir den en eiendommelig overgangsstil, som
henter alle sine detaljer fra den antikke kunst, men
behandler dem med rokokkoens grasiøse letthet. Stilen
blir yndefull og raffinert; man leker med det klassiske,
men har ennu ikke fått øie for den antikke kunsts
strenge alvor. Louis XVLstilen er blitt karakterisert
som «en drøm om antikken», og det treffer vel også
det centrale i den.
Som rokokkoen er Louis XVLstilen først og fremst
en dekorasjonsstil (fig. 93) og gjør sig sterkest gjel?
dende i kunsthåndverket. Dens ornamentikk gjenoptar
en mengde forskjellige klassiske detaljer, men fester sig
særlig ved enkelte motiver, som passer best for tidens
smak. Urner, girlandere, rosetter, blomster, kranser,
riflete rammer, ovale portrettmedaljonger og flagrende
sløifer er særlig yndet. Symmetrien og den rette linje
kommer igjen til heder og verdighet; men man undgår
alle tunge og stive former.
Frankrike er Louis XVLstilens hjemland, og her fikk
den også sin skjønneste utformning. Spesielt står tidens
164
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
