Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XIX. Stilforvirring
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
gotikken til å spille noen større rolle; dens betydeligste
byggverk er Oscarshall ved Oslo, en leketøisborg fra
1850#årene, som tydeligvis går tilbake på tyske ridder#
borger fra middelalderen. Senere kom derimot gotiske
former til å gjøre sig adskillig gjeldende i kirkebyg#
ningen; vi får en tørr og åndløs murstensgotikk fra
1880#årene, som har satt sig slike minner som Ura#
nienborg kirke i Oslo og Johanneskirken i Bergen,
for bare å nevne et par av de mest karakteristiske.
Går vi tilbake til 1850#årene, var det imidlertid ikke
bare gotiske impulser, som spillet inn. Likeså viktig
er det, at vi på denne tid også får en efterligning av
rokokkoen, en pseudorokokko, som ikke er mindre
karakteristisk (fig. 100 og 101). Den blev fremfor alt
en kunstindustrien stil og fremtrer særlig tydelig i
møbelkunst og gullsmedarbeide. Stoler og bord får
igjen svungne linjer, men ikke noe av rokokkoens lett#
het og eleganse. Pseudorokokkoen biir en temmelig
tung stil, som opererer med mahogni og rød plysj. Om#
kring 1890 kom rokokkoen på moten ennu engang, men
da i en noe korrektere form.
Men også den antikiserende retning holdt sig tross
både gotikk og rokokko; især viste den sig seiglivet i
bygningskunsten. Men vi kan også iaktta den i kunst#
industrien. I 1850#årene går alle tre retninger om hin#
annen, og dertil kommer ennu en fjerde tendens, til#
bøieligheten til å dekorere med helt naturalistiske blom#
ster. Vi kan nok ha iakttatt lignende tendenser tid#
ligere i stilhistorien; men de kom aldri til å spille slik
rolle som nu. Særlig karakteristiske er brokete og iøine#
fallende korsstingsbroderier. Blomstene gjøres så natur#
tro som mulig; der er ingen enhet hverken i form
eller farve.
Allerede i 1850#årene begynte man imidlertid å få
øinene op for, at det bar galt ivei. Man grep da til et
middel, som visstnok i øieblikket ikke hjalp, men som
senere har fått praktisk betydning. Man begynte nem#
lig å oprette kunsthåndverksskoler og kunstindustri#
museer i den tro, at en ennu nærmere tilknytning til
178
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
