Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XX. Intermezzo
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
det dominerende hovedmotiv, samlet i rekker som vann?
rette bånd. Men denne «glass?stil» medførte igjen kon?
sekvent, at lyset ikke bare slapp inn i bygningen om
dagen, men også kunde skinne ut fra bygningen i nat?
tens mørke. Til dette kommer lysreklamen, ildskriften
på veggen, som har gitt oss et nytt og egenartet by?
billede. Vi har næsten glemt det, vi som lever under
mørklegningens forbannelse, men det var byenes natt?
belysning, som gav oss det sterkeste inntrykk av levende
nutid.
Til disse trekk — de horisontale vindusbånd og de
spillende lysreklamer — kommer andre, som ikke er
mindre betegnende — de flate tak med sine takterrasser,
og som det viktigste av det hele: den fri gruppering
uten hensyn til symmetri. Ikke så å forstå, at symme?
trien er bannlyst, men den kommer bare til anvendelse,
hvor den stemmer med opgavens art.
Og her er vi ved tankegangens centrale problem —
at alt skal løses efter opgavens art. Det biir arkitektens
sak å utforske, hvordan bygningen skal brukes og forme
den slik, at alle dens naturlige funksjoner får utfolde
sig fritt og uhemmet. Derav stilens navn — den beteg?
ner sig som «funksjonalisme», fordi den stiller studiet
av funksjonene i første rekke. Dens ledende idé er med
andre ord ikke et formproblem, men et bevegelses?
problem; den biir en dynamisk, ikke en statisk stil. Dette
går igjen på alle områder, i reguleringskunst som i
privatbebyggelse. Betegnende er det, at den frittlig?
gende enebolig ofte utformes slik, at det biir et stadig
vekselspill mellem ute og inne, formidlet ved terrasser,
balkonger og skyvbare glassvegger (fig. 105).
Det er klart, at en bygningskunst, som setter sig slike
mål og stiller så store krav til løsningen, ennu ikke
hadde fått tid til å komme ut over eksperimenterings?
stadiet. Først gjennem lange tiders erfaring kunde
man ha håp om å finne frem til løsninger, som
ikke bare var teknisk og økonomisk gjennemarbeidet,
men som også hadde fått sin naturlige kunstneriske
form, avpasset efter stedets og klimaets fordringer. Slik
186
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
