Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XX. Intermezzo
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
den fremtrådte i årene mellem de to kriger, formet
funksjonalismen sig derfor som en ung og umoden stil,
men med store og uprøvede muligheter. Her hadde vi
da endelig et utgangspunkt, selv om den i sin første
utformning ofte kunde virke som en «sykehusstil», som
mere tok hensyn til det hygieniske og tidsbesparende
enn til menneskenes sjelelige behov.
Men selv om den funksjonalistiske stil sjelden nådde
lenger enn til den rent ytre komfort, formådde den dog
å skape mange interessante og karakterfulle løsninger,
ikke minst for interiørets vedkommende. De brede
udelte vinduer gjorde lyset og utsikten til det domi?
nerende hovedmotiv, og dette søkte man ytterligere å
understreke ved en utstrakt anvendelse av lyse farver,
metall og glass (fig. 106). Møblene blev i almindelighet
standardiserte og fremstillet rent industrielt, og det kunde
næsten se ut som om håndverket hadde tapt sin plass.
Men dette var i virkeligheten ikke tilfelle. Slik som tidens
tankegang blev utformet i de ledende kulturland, fikk
også kunst og håndverk sin egenartede funksjon, idet
det enkelte kunstverk og den enkelte prøve på tidens
håndverk blev gjort til det avgjørende point i det ellers
spartanske interiør. Nettop slik kom tingene best til
sin rett, fremhevet gjennem kontrast, levendegjort gjen?
nem isolasjon.
Men det står ikke til å nekte, at det kunsthåndverk,
som fikk denne ærefulle plass, ennu ikke hadde fun?
net frem til sikker moderne form. Heller ikke her
var man nådd ut over eksperimentets stadium — som
rimelig kan være. For nettop her strakk funksjonalis?
men ikke til; den kunde forme en almindelig bruks?
gjenstand, men den eide ingen skapende fantasi, in?
gen åndelige reserver å øse av. Men også dette var
noe, som kunde være kommet med tiden.
Men på to områder nådde funksjonalismens tidsalder
å skape resultater, som står selvstendig ved siden av
arkitekturen. Det ene er malerkunsten, som allerede
før forrige verdenskrig hadde utformet en egen orna?
mental stil, som i sin første fase fikk navnet «ku?
188
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
