- Project Runeberg -  Det svake kjøn /
28

(1924) [MARC] [MARC] Author: Nini Roll Anker
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

28

leker... Men Veronica ristet paa hodet, og fru Maiman
spurte ikke mer — hun hadde hver dag meget, hun
maatte huske: møter, basarer. «Mind mig paa det og
paa det, barn,» sa hun og strøk sig over panden med
de vakre hvite hænderne. Veronica var glad moren ikke
holdt ved; — hun var ikke veninde med nogen.

Det første aaret paa den store pikeskole hadde hun
sværmet for de to høivoksne, lyshaarete pikene. De var
indfødte Kristiania-unger og hadde den haardhændte,
høirøstede sikkerheten i væsen som ofte fjetrer svakere
og mer følsomme barn. Veronica stod dag paa dag i
skolegaarden og stirret paa de to leende pikene — de
fine kjolene, de blanke beltene, de høie knappestøvlene
og de røde flettebaandene tok hende som et deilig syn.
Og da en av dem snakket til hende, skiftet hun farve
og stotret av blygsel og glæde. De forhørte hende:
livad hendes far hadde for bestilling — og da de fik
høre han var adjunkt, satte de næsen i veiret. Fort og
lavt sa Veronica: «Morfar var amtmand.» Fra den
dagen fik hun være blandt livslavene, som sprang efter
drops og raderte væk blækklatter for de lyshaarete —
blev bedt paa havefest til en av dem og hadde begge
to hos sig den første fødselsdagen i Munkedamsveien.

Men nogen tid efter farens død hændte det en av
elevene kom bort til hende paa gangen utenfor
klasseværelset og spurte: «Er det sandt du har faat friplads,
Maiman?» «Bare halv,» svarte Veronica. Den andre
dreiet sig rundt paa hælen; og da de lyshaarete skulde
vælge til ballspil, valgte de ikke hende mer. .. Snart
efter fik hun et utnavn ogsaa. Hun hadde faat for vane
at si: «Jeg maa hjem og se efter moren min» — og
hun var travel og voksen i røsten. naar hun sa det. En

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 22:54:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/svakekjon/0040.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free