- Project Runeberg -  Det svake kjøn /
53

(1924) [MARC] [MARC] Author: Nini Roll Anker
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

53

om ikke at komme og uroe mig, før det er over, tænkte
hun og rørte sig ikke og hindret det ikke.

Det var møte i lokalet i Torvgaten hveranden kveld
utover vaaren, og rummet var fuldt. Den unge
prædikants forkyndelse hadde faat en sælsom kraft eftersom
legemet blev svakere; røsten var ofte saa liten at ordene
blev til hvisking, men billeder og lignelser fulgte i rik
række, og spaadommen om verdens nære undergang
virket paa tilhørerne som varselsrop fra hinsides graven.

De sidste ukene før konfirmationen fulgte Veronica
moren paa disse møtene. I førstningen likte hun sig
ikke naar hun kom ind i det overfyldte rummet —
kjendte det, som skulde hun bli sjøsyk. Men siden
merket hun ikke længer den kvalme luften, — straks hun
kom indenfor og hørte bønnemumlingen som steg og
sank lik usynlige sjøer ind under alle de bøide ryggene,
tok en ørske hende. Vagt som i drøm mindtes hun der
hun hadde kjendt som liten mens hun sat op til moren
og salmesangen fyldte salen, til hun halvt i dvale av
os og træthet bare ønsket den aldrig maatte slutte. Uro
og angst døvdes — hun syntes hun vendte tilbake til
noget hjemlig og trygt — mellem alle disse bedere, som
ikke saa hende og ikke spurte, som bare længtes efter
noget og saknet noget likesom hun selv, sat hun lunt
og bortglemt. . .

Litt efter litt holdt hun op at grue for
konfirmations-handlingen og avgjørelsen hun skulde ta. Sammen med
moren bad hun om at verdens ende snart maatte komme,
og en fornemmelse som stod hun paa terskelen til en
stor lykke, kunde stundevis fylde hende lik en let rus. —

Da konfirmationsdagen kom, gik moren og hun tause
sammen til kirken.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 22:54:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/svakekjon/0065.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free