- Project Runeberg -  Det svake kjøn /
74

(1924) [MARC] [MARC] Author: Nini Roll Anker
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

74

paa uldtraad med stoppenaal, frøken Maiman!» sa hun
og bøide sig og saa nærsynt efter paa bærene, om de
var godt rensket. «Det er i orden, morlille,» sa Fanny

— «pas heller paa at den ene karten ikke æter den
andre —.» Men fru Delmar fandt to bær som ikke var
kvit stilkene, og hun blev flekket i de konglebrune
kindene: «Du glemmer stilkene igjen paa bærene,
Fanny — jeg saa det var dig som slåp dem opi.» Og
hun fandt en saks og klippet stilker og stykker av
Fannys bær.

«Reinert Bø er inde hos far,» sa hun og klippet.

Fanny rørte sig saa det trillet kart med smaa smeld
bortover gulvet, der malingen var slitt av i store, blakke
øer — «Er han kommet fra eksisen?» ropte hun —
«Reinert?» Og hun plukket op bærene og satte sig
tættere ind til Veronica og trykket til hende med albuen.
«Nu skal du faa se Bøgutten, du vet,» hvisket hun.
«Gamlekjæresten til Fanny!» ropte Louise og vred sig
paa stolen og kniste. —

Da det gik i kontordøren, blev det stilt. Veronica saa
opmerksom paa ham som kom ind i stuen efter presten.
Det var en lav, bredskuldret gut; haaret var lyst og
brynene lyse som ublekt lerret; han smilte — tænderne
var litt brune, men store og jevne; han slog hælene
sammen og bukket. De reiste sig. «Det er Reinert Bø

— det er Veronica Maiman, min veninde,» sa Fanny.
«Du maa gi ham haanden, Veronica, det er skik hos
bønderne, ikke sandt, Reinert?» Reinert lukket Veronicas
haand ind i en stor næve, haard og ujevn i haandflaten.
«Jo, det er saa,» sa han og saa paa Veronica. Han
ser paa mig som han ber om noget — tænkte hun —
blikket og det lange, alvorlige haandslagct jog blodet

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 22:54:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/svakekjon/0086.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free