- Project Runeberg -  Det svake kjøn /
102

(1924) [MARC] [MARC] Author: Nini Roll Anker
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

102

ikke gjemme os bak klostermurene, vi skal gaa ut blandt
menneskene og forkynde vor guds lære: vort legem er
Herrens tempel, det jordiske begjær skal ikke røre fliken
av vort klædebon, vi vil ikke længer befolke jorden
med syndige mennesker! Himlen skal ringe ind over
jorderik, Veronica — gaaden skal være løst,
forbandelsen hævet, Jesus skal stige ned og bo iblandt os.»

Søster Klaras spæde bryst steg og sank, et øieblik
løftet hun armene som vilde hun slaa dem omkring
Veronica —

«Kom til Jesus, vent ikke, ræk ham viljen din, gi ham
tankene dine, følg os paa vandringen mot det ny
Jerusalem! Kjender du legenden om din navne? Hun som
tørket sveden av Frelserens ansigt? Slik elsket hun
ham, den hellige Veronica, at hænderne hendes, som
rørte hans ansigtsdrag, fik magt til at fæstne dem paa
klædet — i svededuken stod hans billed og blev hos
hende. Ja, jeg vet det bare er et sindbilled, jeg vet det
bare er et hellig sagn — men det er skjønt, og det
gjemmer en sandhet! Saa mægtig er kjærligheten —
saa grænseløs er dens magt! Og — og du eier dens
gave, Veronica — jeg har set det i øinene dine.. .»

Veronica var seget litt sammen paa stolen. Noget
hadde rørt sig i hende — en stund hadde hun kjendt
det som maatte hun gi tegn ... Men alt var blit stilt
og lamt igjen. Hun saa søster Klaras bryst løfte og
sænke sig, saa øinene hendes bli dunkle og bli tindrende
... Jeg har brukt mig op, jeg kan ikke føie mer —
tænkte hun. Og hun rakte ut haanden og tok
Krisfus-billedet op fra bordet og stirret paa det. Fingrene
hendes dirret litt — og søster Klaras varme tørre haand
lukket sig om dem.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 22:54:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/svakekjon/0114.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free