- Project Runeberg -  Det svake kjøn /
152

(1924) [MARC] [MARC] Author: Nini Roll Anker
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

152

et samfund som er gjød med moral i guldsnit.. . Saa

slog talentet ind paa os og lastene ut–men naar

al ting kommer omkring, har folnet kanhænde
likevel sin naadige mening med os — vi har hat vore lasters
mod, vore lasters heltemod i et land, hvor lasten har
gaat i kirke til idag!»

Kalganof drev med ansigtet vendt op — han kjendte
det som kundskapen om hans liv fra minut til minut
trængte sig ind paa ham og krævde hans
opmerksomhed han begjærte ikke længer Veronica, længslen efter
hende forflygtiget sig — men hun var et væsen, som
paa mystisk vis hadde faat magt til at avgjøre noget i
hans tilværelse, han stod pludselig paa et veiskille, det
næste skridt var skjæbnesvangert . . .

«Og helvedeskvalen vi har lidt, vi som kom til
verden med skjønhets- og lykkelængsler i et nedsned land

— i et folk sned fuldt med fordom og lysskræk —
den skal en dag bli aabenbar . . . skal en dag faa sin
forkynder . . .» han stanset foran hende, ansigtet hans
var blekt og ophisset. «Jeg har skrevet en liten bok
til jul, en løsepenge, en medlemskontingent — og De
har ikke læst den, og det glæder mig — jeg snakker
ikke om den, jeg snakker ikke om det jeg ikke har
gjort . . Jeg staar endda foran min fars hus, jeg er
ikke blit lukket ind . . . Jeg er snart tredve aar, jeg
negter det ikke, jeg har tilbragt livet med at leve, jeg
har beskjæftiget mig med at være til — Og floden har

skyllet over mig–-Men nu skal det ebbe, ebbe

og falde — og nu skal dyndet blomstre og bære grøde

— ved gud, Veronica! Men du maa komme ut til mig

— og være hos mig — og tro paa mig — Tro paa
mig et litet aar, Veronica!» brøt han ut, og øinene hans
gik fulde. «Og jeg skal arbeidp, saa englene i himlen

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 22:54:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/svakekjon/0164.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free