- Project Runeberg -  Det svake kjøn /
243

(1924) [MARC] [MARC] Author: Nini Roll Anker
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

243

hun. Og hun hørte ikke længer det han sa, for
hemmelige tanker hun fik, og for haab og ønsker.

Hun hadde ingen særskilt længsel efter at kjende
enkelthetene i arbeidet hans, arten av vanskelighetene.
Hun sat opmerksom, naar han en sjelden gang nævnte
dem, og hun fik motvilje til de folkene som voldte ham
ærgrelse; men hun spurte nødig om noget.
Sommetider kunde hun ønske han vilde snakke mer, bent ut
si ord til hende, bryte den tanketunge tausheten han
oftest sat i ved maaltidene eller om kvelden, naar han
undte sig en hvilestund hos hende paa trappen foran
huset. Men tiende arbeidet hun videre paa sømmen sin
— hun mindtes i slike stunder sin far: som barn hadde
hun skjønt moren plaget ham med snak.

Helt siden hun fik skrevet til Augustin oin alt sit,
hadde hun kjendt det som var hun flyttet ut av
ensomheten over til ham; han hadde aldrig nævnt brevet, men
av mange ting syntes hun hun skjønte han stadig mindtes
det hun hadde sagt til ham om sig selv; han bad hende
ikke følge med til de syke og fattige; og hun skulde
slippe at være med i kvindeforeningene i menigheten
saa længe de bodde paa øen. —

Den godviljen hun straks hadde faat til piken i huset,
blev paa nogen uker hengivenhet av et slag hun ikke
før hadde kjendt for nogen. Det var ingen angst i den,
ingen uro som i kjærligheten til moren — ingen
underkastelse og motstandsløs tilbedelse som for Fanny; en
samfølelse var det som med en beslegtet. I førstningen
hadde hun vondt for at forstaa dialekten, men litt efter
litt aapnet øret sig for den, og gjennem samtalene med
Gunhilde fik hun tak i hele bygdens maal. Og
blid-heten i den gamle pikens lag og den stille munterheten

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 22:54:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/svakekjon/0255.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free