- Project Runeberg -  Det svake kjøn /
246

(1924) [MARC] [MARC] Author: Nini Roll Anker
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

246

beint bort i kontordøra, tok tak i karman aa fødde
ongjen paa dørstokken. Daa me bar na i seng, sa ho
te presten: No har du igjen for det du har gjort mig,
sa ho, no ligg blo’et mit paa dørstokken din.» «Det
var frygtelig,» hvisket Veronica. «Ja kjere folk, det va
frøgtelig — det va frøgtelig —» Perla strøk kanten
av bænken hun sat paa; straks efter saa hun op og
sa: «Men fruaa maa inkje føre det aat presta.» «Nei,»
sa Veronica sagte og kunde ikke spørge om noget.

Hun merket at barnets lunethet anket Vargen. Han
stanset ofte ute paa gaarden og betragtet det, naar det
sat bortunder trærne og lekte sig med dukkene. Fra
vinduet kunde Veronica se at ansigtet hans blev fuldt
av tyngsel. Om kvelden bad han med Vanda — han
hadde latt hende forstaa han gjerne vilde være alene
da. Hun sat og lyttet til røsten, som saavidt kunde
høres gjennem stuetaket fra kammerset, hvor sengen til
barnet stod ved siden av Perlas. Og hun ønsket sig
mod til at si til ham at hun skjønte al ting og vilde
hjælpe ham. Men uvisshet og blygsel holdt hende
tilbake — kanhænde blev det tyngre for ham, fik han vite
hun forstod. —

Oftest arbeidet Vargen til frem mot midnat før han
la sig. Døren til kontoret som laa væg i væg med
sove-kammerset, aapnet hun naar hun hadde klæd av sig.
Fra sengen kunde hun se den bøide ryggen og hodet
inde i en sky av blaa røk. Sommetider kaldte hun sagte:
«Augustin, jeg er saa træt.» Da reiste han sig braat
og slukket lampen. I disse korte, lyse nætterne, mens
han sov i armen hendes, tænkte hun tankene millioner
har tænkt, men som kommer nye til hver kvinde som
elsker. Langsomt var legemet hendes blit et andet ved

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 22:54:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/svakekjon/0258.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free