- Project Runeberg -  Det svake kjøn /
257

(1924) [MARC] [MARC] Author: Nini Roll Anker
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

257

skulde sy nyt træk til stolsætene naar det var over . . .
naar det var over, vilde hun lage en hvit serviet til
bordet og to smaa puter til sofaen . . . Slik prøvde hun
hygge sig ind i tanken paa huset som det skulde bli
naar hun fik omraad sig litt — men i brystet sat
hjem-véen og klemte, hjemvé efter den store stuen paa øen
— efter hjemmet i Munkedamsveien.

Hun holdt sig mest indendørs. «Se om drengen er
der, Vanda,» sa hun, naar hun skulde over gaarden.
Og hun ventet til gaardsgutten var gaat paa laaven eller
i stalden. Hun fulgte ikke længer med til kirken, det
stod altid en unggutflok ved kirkemuren. «Jeg liker
ikke at gaa forbi dem,» sa hun. «Den saa leg aat
baa’nkona, han gløyme mor si,» svarte Perla. —

I mørkningen gik hun en liten tur og leiet Vanda.
Det laa gaard ved gaard et stykke op fra landeveien —
i kveldingen lyste det venlig og rødt fra rutene. Vanda
visste navnene paa barnene som bodde i grænden —
«Der er Ingri sin gaard,» pekte hun — «der er Ola sit
hus.» Men Veronica hadde ikke været indenfor hos
nogen. Hun svarte ikke naar menighetssøsteren, søster
Lisbet, slog paa at nu ventet fattigfolket i bygden paa
prestefruen. Med sig selv visste hun at hun ikke kom
til at gaa ind i husene til de fattige. Hun hadde prøvd
det da moren levde; hun hadde været hos de fattige i
kredsen sammen med moren og søster Klara. Hun
hadde set dem gi almissene og hørt dem spørre efter
sorgen og ulykkene . . . Men naar de gik ut av
bak-gaardene i Russeløkveien og Engens gate, hadde hun
villet vende og gaa tilbake til dem derinde og si
om-forladelse . . . Hun kom aldrig til at søke ukjendte folk,
som hadde det vondt, av sig selv. Og hun hadde skre-

17— Nini Roll Anker.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 22:54:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/svakekjon/0269.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free