- Project Runeberg -  Det svake kjøn /
362

(1924) [MARC] [MARC] Author: Nini Roll Anker
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

362

parken. Ser du hende? hadde hun spurt. Og,
pludselig, hadde hun bøid sig over det sammenkrøpne
mennesket, tat det uttærede ansigtet mellem hænderne sine
og kysset det. Hendes eget ansigt var blit like hvitt
som betlerskens — og hun hadde aapnet pungen sin,
en liten rød pung, og tømt pengene i fanget paa
kvinden — pengene hun elsket . . . Natten efter hadde han
ligget og set paa hende mens hun sov. Noget han
hadde visst om hende og glemt, var kommet til rette
igjen. Forhærdelsen hadde sluppet ham. Næste dag
var samlivet mellem dem begyndt at ta en slags
skikkelse . . .

Hun hadde aldrig gjort ham skam. Han kunde tælle
de gangene hun hadde gjort ham forlegen . . . Han
mindtes rødmen, skolepikerødmen de første aarene,
naar hun blev vår hun snakket for høit ... Og det
hastige øiekastet dit han sat. Litt efter litt hadde hun
vænnet sig av med det øiekastet. Litt efter litt hadde
han holdt op at tænke paa hvad hun sa og gjorde
mellem fremmede.

Det aaret de kom hjem fra Tyskland, hadde han en
dag staat ved vinduet hos en ven og set paa en dame
som gik over Ekertorvet. Noget forfinet ved dragten og
den ranke skikkelsen hadde interessert ham . . . Damen
hadde snud sig — det var Elisabet. Han var blit saa
ærgerlig som hadde han gaat i en fælde, husket han . . .

Elisabet hadde ikke mange feil. Hun hadde vel
aldrig hat det. Det var feiltrin hun hadde lidt av . . . Hun
var glad i penger — for hun var glad i det de kunde
skaffe hende og andre. Hun skrøt — av ham. Hun
hvisket lavt med damene om store operationer han
hadde gjort. «Min mand kan ta ut et hjerte og sætte

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 22:54:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/svakekjon/0374.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free