- Project Runeberg -  Det svake kjøn /
368

(1924) [MARC] [MARC] Author: Nini Roll Anker
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

368

men hadde løst sig op og bølget bare frem og tilbake
etsteds som en lystaake. Lik den ytterste, sidste døende
tonen av stilnet musik strøk noget nær sindet... Hadde
hun seilt paa en stor flod? Som et blad hadde hun
ligget paa det rindende vandet og kjendt hvor det bar
hende . . . Endda slog hjertet av glæde.

Hun aapnet øinene og saa tingene i værelset. Da
husket hun liksom i ett støt den lange natten i nat. Og
hun løftet hodet litt — hun var naken, paa brystet
hadde hun et rødt merke. Fort foldet hun hænderne
over det — gid det aldrig blev borte og hvitt mer —
gid det evig maatte staa der og aldrig, aldrig blekne . . .

Elsker du mig, hadde hun spurt — elsker du mig?
Du skal si det ... én gang skal du si det — du skal
si det nu, nu ... Hun hadde tigget og truet, hun vilde
ta ham i ed . . . Ingenting vilde hun forholde ham mer

... men han skulde si det ....................................

Da hadde han gjemt sig her mellem brystene. Se
hans svar . . .

Mens det endda var mørkt, var han staat op — han
skulde over fjorden med baaten. Før han gik, hadde
han været borte hos hende.

Vor hengivelses nat, tænkte hun. Vor hellige nat,

vor evige, hellige hengivelses nat ...... Ordene trængte

saa paa og vilde være hete og heftige i munden. Og
hun merket hun var meget tørst, satte sig op i
sengen, skjænket sig vand og drak. —

Mens hun klædde paa sig, kom Perla ind. Hun la
panden imot skulderen paa den gamle piken. «Tænk
at du lar mig ligge og sove til klokken blir over tolv,»
hvisket hun. «Presten sa i fekk inkje uroe deg, du
gjekk seint i seng aa va klar sa’n.» Hun klappet

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 22:54:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/svakekjon/0380.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free