- Project Runeberg -  Det svake kjøn /
375

(1924) [MARC] [MARC] Author: Nini Roll Anker
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

375

liv. Stykke for stykke sank det hjem igjen til hende —
bare at den ene ikke var ukjendt længer; drag for drag
bygget en stor lidenskap sig ut av halvmørket, en
lidenskap hun kjendtes ved. Hendes egen kundskap om
kjærligheten prisgav hende — det hun sikrest visste
aabenbarte for hende mandens kjærlighet og længting
og savn — til alt oplevd kløvde sig i to, til alt, stort
og smaat, spaltet sig, fra de første dagene til det sidste
som var sked, det allersidste. Lik en blind som faar
synet, blev hun vår ord og hændelser — de smaa
halvsagte ordene, smilene, klangen av et ingenting —
skyggelandet hvor skjæbnen gror. — Hun kunde ikke røre
sig — hun maatte bli ved at se det frem til det ikke
var mer, til det var fuldbragt. Og da hun visste al ting
om ham som gik bøid og bar, som ikke kunde glemme
og ikke vilde det heller — da aapnet hendes eget savn
sig som et fang og tok hans ind til sig, da blev hun ett
med ham i smerten og bøide hodet og graat bitterlig.

Inde i spisestuen rørte nogen sig — stanset og rørte
sig igjen — en dør blev stilt aapnet og lukket.

Veronica stod op. Med haanden opunder siden gik
hun, litt skåk, ut av stuen. —

Hun hadde alt hegtet op kjolelivet da hun kom ind
i soveværelset, og hun løste haaret. Ikke før hun hadde
været der inde en liten stund, merket hun at der ikke
var gjort istand endda efter natten. — Hun saa bort
paa sengene — det var et litet søk i puten efter hodet
hans ... En ømhet vilde frem, det milde kom — det
som kom naar hun saa frakken hans ute i gangen og
gjemte sig litt i den. Hun satte tænderne haardt imot
hverandre, læbene blev haarde av skam.....

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 22:54:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/svakekjon/0387.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free