- Project Runeberg -  Grundtvig som salmedigter /
69

(1899) [MARC] Author: Harald Vilhelm Sommerfelt
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Det johanneiske sprog kommer i det hele taget sterkt
frem i den grundtvigske terminologi, som han jo er nærmere
aandsbeslegtet med den poetiske Johannes end med den
spekulative Paulus.

Om Ordet læser vi hos Johannes i prologen til evangeliet:
I det var liv, og livet var menneskenes lys (Joh. 1,4).

Dette blev han aldrig træt af at vidne: at der er mange
slags oplysning, lys over naturen, lys over det borgerlige
samfundsliv, og intet menneskeligt var Grundtvig fremmed. Men
straalende klart stod det for ham, at det lys, hvorom skriften
taler, det lys, som Vorherre skjænker, det er et ganske
særeget lys. Som kirkeklokken er mageløs mellem de ædle malme,
saa er lyset fra alterbordet, fra prækestolen og over døbefonten
et lys, forskjelligt fra alle andre lys, som skinner paa
menneskets livsvei. Det er et lys, bestemt for det dybeste i
mennesket, for hjertet, et lys, som viser os veien hjem til Faderen.
Og dette lys forudsætter liv — altsaa ikke som rationalisterne
mente: at kristendommen var først og sidst oplysning, og jo
mere oplyst vi blev, desto bedre og lykkeligere. Nei, i os
hersker af naturen ikke bare mørke, men død, derfor trænges
først liv, saa kommer lyset i følge.

Troen er paa vor side vilkaaret for, at dette liv skal vorde
vor eiendom, vor herskende kraft.

Dette fik han ogsaa vidne i sin sidste præken, den han
holdt paa dødens terskel, i sit 89de aar, dagen før sin død
Det var over evangeliet om de ti spedalske, 14de søndag efter
trefoldighed, han talte I

„Af denne tro paa Guds faderlige miskundhed og naade
fødes nødvendig den hjertelige taknemmelighed, hvoraf den
sande taksigelse udspringer og udtrykker den gjenkjærlighed,
der gjør det muligt, at den himmelske fader kan frelse os,
arme syndere fra al løgnens og mørkets og dødens magt og
overføre os fra Satans magt til Guds elskelige Søns rige, hvor de

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 00:13:32 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/svgrundtvi/0077.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free