- Project Runeberg -  Svensk Læsebog, indeholdende Prøver paa svensk prosa og poesi, tilligemed en kortfattet svensk sproglære, ordbog og litterturhistorie /
XXI

(1843) Author: Carl Lénström
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

XXi

som get, getter; nöt, nötter. — Fötgenrfe Ord forandre fin Vokal i
Flertallet til ä: natt, nätter/ staf, stäfver; rand, strand, Aand, and,
temd, stad, brand (bränder eller brandar) f «tibuf (ständer eller stånd),
land (länder eller lamt)f man (männer eller män); tång, stång; ~
ellertil ö: bonde, bönder; bol, böter; ledamot, son. —Fader har i Fler*.
fäder, broder bröder.

Til denne Dekl. hörer egentlig kun lutter Hankönsord.

Undtag. Hankönsord ere: 1) de af Latin nedstammende 0*d paa i,
som akademi5 2) de paa tot», som religionf 3) de svenske Ord paa het,
som förmögenhet’, paa ebe, som begärelse (—fängehe, häktelse og
täc-kebe ere deg Intetkönsord—)? paa nad, som byggnttd
(Hankönsord er imidlertid månad); 4) Ordene Natur og Monet* — Intetkönsord
ere: 1) de paa», som ikke komme af latinske paa «r, som parti, [-garf-veri}-] {+garf-
veri}+} 2) fremmed* Flerstavelsesord paa um, som Evangelium; B) flere
fremmede Ord, som tillige kunne danne Flertallet ligt Entallet^ som t
medikament, annex, cirJtøfr, kabinett, koncept, distrikt, magasin, kapital
o. s. v.— intetkönsord paa skap (—enkelte af denne Endelse eve i
övrigt ogsaa Hunkönsoré, soasem vetenskap) — danne flertallet baade
paa er og tigt Entallet.

Til 4de Dekl. hert Ord, som i Entallet endes paa &r
og ere Intetkönsord, saasom *öje, nöjen; desuden ét, gUr ftøy
fly, frö, fä, knä, skrå, spri, spö, strå, st* (disse endes r best
Flert. paa en eller 41a, som bien «fler bina}, hjerta (i ’ubest
Flert hjertan), öga, öra, ostra (i ubest Flert Ögon, öron, oetron
og i det best Flert. ^gfonen <k s. ▼.). — Hufvud bar i Flert
hufvuden (hufxun).

Regimente, ärende, bräde og eds gaa baade efter 3die og 4deDek|.

Til Sle Dekl. regnes: 1) atle Intetkönsord, som endes
paa en Konsonant, og som ikke have Flertalsendelsen er; 2) alle
Substantiver, som endes paa are, og som alle ere Hankönsord
C—andtagen pantare, embare, ankart, altare, som ere
Intetkönsord, og gaa efter 4de Dekl.). — I Flert opstaar stundom
Tvetydigbed mellem disse Ord paa ore, som betegne en
virkende Person, og: deres Stamord, t Eks.

fisk (en Fisk) Flert fiskar; best fiskarne eller -na.
fiskare (en Fisker) fiskafe5 — fiskarne eller -na.

Derfor foretrækker man den anden Form paa rar, som fiskrar,
•ne; skördrar, -ne. — Murare af mur (i bestemt Flert mu-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 00:52:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/svlasebog/0025.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free