Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
(iEIJER.
299
Skude vover — Skipperen sig paa det vide Hav, —
Stjernehimlen luer over, — under bruser hans mørke
Grav. — Fremad! saa er hans Skæbnes Bud, — og i
Dybet bor, som i det høje, Gud.
Og da han ser, hvordan Vennerne saares og stødes
fra ham, og hvor ensomt det bliver om ham, skriver
Geijer nogen Tid efter: »Ensom jeg skrider frem paa
min Bane, — længer og længer strækker sig Vejen,
— Ak! i det fjerne dølges mit Maal. — Dagen sig
sænker, natlig bli’r Hvælvet, — snart blot de evige
Stjerner jeg ser. — Men ej jeg klager, at Dagen er
leden, — ej mig forfærder den stundende Nat, — thi
af den Kærlighed, som gaar gennem Verden, — faldt
og en Straale ind i min Sjæl. Og fra samme Tid er
ogsaa Digtet om Saamanden, der strør Haabets Sæd
for kommende Høst i den mørke Muld; derover skal
Efteraarets Regnskyl gaa og Vinterens Sne redes. »Han
gør som jeg: begraver sit Haab, — han tror, som jeg,
paa Sol og Vaar.«
De største Velgørere mod Menneskeheden kalder
(ieijer i sine »Erindringer de Aander — og han nævner
Goethe fremfor nogen blandt dem —, som virker til
at fremkalde Selvstændighed og Følelsen af Sjælens
Sundhed, — hvis hele Personlighed og Gerning virker
som en medicina mentis, en Sjælens Lægedom og
Næring. Geijer hører selv til disse. Et sygt Sind
maatte føie sig karskere ved at synge Geijers »Hilsen
til sit ny Hjem. eller Min Hustrus Vise«, og en moderne
Aand kan hente Næring for Livet ved at dykke ned i
denne dybt troende og livsfrejdige Aand.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>