Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Häfte 8 - Oxfordbevegelsen i Norge. Av Arne Fjellbu
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
Det var lett nok å föle indre oprör overfor denne konfrontering
med oss selv og vår manglende effektivitet. Og mange reagerte
også kraftig. Med en viss rett kunde vi også gjöre det. Således
er jo spörsmålet om hvor mange vi hadde »changed» temmelig lett
å avvise fra kristelig ståndpunkt.
Men resultatet av denne hårdhente og delvis disputable
behandling var allikevel godt. Den gav oss norske prester uro i
blodet. Vi måtte se oss selv under dette synspunkt om vi med alt
vårt arbeide og all vår strid var effektive arbeidere i Guds rike.
Og hver den som gikk igjennem dette ydmygelsens nåleöie, fikk
derved umistelige værdier.
Det er mange av landets prester som er gått aktivt inn for
oxfordbevegelsen. Men dens betydning kan ikke begrenses til dette. Den
har övet innflytelse langt videre. Det er neppe nogen prest i
landet som ikke har mottatt sterke impulser. Det merkes ikke minst
på forkynnelsen. Den har fått et mere personlig preg. Den har
fått mere av vidnesbyrdets karakter. Avstanden mellen
prekestolen og menigheten er blitt mindre.
Jeg nevnte at oxfordbevegelsen har skapt en ny åndelig situasjon
innenfor den norske kirke. Og det er godt. Kirkelivet i Norge
holdt på å stivne i partivesen. Og partivesen betöd partistrid.
Enhver som har det minste kontakt med norske kirkeforhold vil vite
at vi i ca. 30 år har levet i en kirkestrid, som vel var begynt å bli
lidt mindre tilspisset, men som endnu satte höie gjerder mellem
kristne mennesker.
Denne nye vekkelsesbevegelse, som kom til landet, var, eller
iallfall lot til å være uvitende om våre interne kirkelige forhold.
Den tok derfor ingen taktiske hensyn. Den gikk ikke omkring og
mante til fordragelighet eller samarbeide. Den mötte bare alle som
syndere, uansett hvilken kirkelig leir eller hvilket parti de
tilhörte. Og den tilsiktet bare ett innenfor alle partier, at kristne
mennesker skulde omvende sig. Resultatet blev da også at denne nye
vekkelses-bevegelse grep folk innenfor alle kirkelige leire. Her
ligger også grunden til at det hittil ikke har lykkedes noget
kristelig parti å ta bestemt avstand fra bevegelsen. Det har vært gjort
försök på dette, men det har været umulig å få istand nogen
samlet optreden. Når det så ut til å lykkes, kom det fra ledende
krefter innenfor partiet vidnesbyrd om den velsignelse
oxfordbevegelsen hadde bragt dem. Vi har således i Norge fått en
vekkelses-bevegelse på tvers av alle kirkelige og teologiske partilinjer. Bare
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
