Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Häfte 2 - Planökonomi og socialisme i Norge. Av Torolv Kandahl
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Torolv Kandahl
effektive tiltak mot ökonomiske kriser, og det er naturligvis så
enkelt som fot i hose å komme over i helt stabile forhold bare man
ordner alle krefter under statens planmessige ledelse. Dessværre
får disse profeter stort fölge av velmenende og naive mennesker
som ingenlunne er socialistisk innstillet, men som uhyre gjerne
vil være med på å fremme lykksaligheten, og resultatet er at
socialismen på denne måte under fromme betegnelser fortærer de
demokratiske stater tomme for tomme.
Vi er i ali fall i Norge kommet meget langt nedover
socialiseringens skråplan uten at folket stort sett er klar over hvilken vei
det bærer. I de siste ti år er der på viktige områder av vårt
næringsliv etablert et statsherredömme som faktisk er så
fullkomment som det kan bli. Dette gjelder i förste rekke jordbruket, hvor
det med statens bistand er etablert tvangsorganisasjon av alle
bönder i de såkalte »centraler», Melkecentralen, Eggcentralen,
Fleske-centralen, o. s. v. Hensikten med dem har vært å bedre jordbrukets
ökonomi og öke prisene på dets produkter, og det kan ikke nektes
at denne hensikt er opnådd. Slik som de nu er, ledes de med stort
sett uinnskrenket selvstendighet av jordbrukets egne tillidsmenn,
men der trenges jo bare et penneströk for å gjöre dem til rene
statsorganer.
Tendensen brer sig videre. Det nuværende norske
regjeringsparti — arbeiderpartiet — teller i sin midte en sterk falanks av
yngre socialökonomer som er gått inn for de planökonomiske idéer,
og de har fått regjeringens mest velvillige assistanse. På de
forskjelligste områder fremmes der lovforslag om öket statskontroll,
nye skanser vinnes hver dag for socialismen ved hjelp av stemmer
fra de borgerlige partier i Stortinget. Men det later tross alt til
at der finnes visse grenser for de veksler som kan trekkes på den
borgerlige enfoldighet. Og forelöbig er disse grenser markert av
det forslag regjeringen ifjor fremla om revisjon av trustloven, og
av en rekke lovforslag, som blev fremlagt for årets storting om
avsetninger til kollektive fond for næringslivets bedrifter. Alle
disse forslag har vakt uhyre stor opmerksomhet.
Norge fikk i 1926 en lov om kontroll med
konkurranseinnskrenk-ninger og prismisbruk. I denne lov bestemtes det, at alle
kon-kurranseinnskrenkende avtaler mellem grupper av bedrifter innen
samme branche skulde anmeldes til Trustkontrollkontoret og
Trust-rådet, som skulde godkjenne dem, for at de skulde bli gyldige.
Hensikten med denne lov var å hindre prismisbruk og beskytte
106
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
