Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IV
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
91
dene hans så ut som et skinnende og skrøpelig
leketøi. Hals-senene stod dirrende hårde og magre,
og en sort skygge lå 1 strupehulningen. Hans
ansikt var stille og innsunkent som en død manns.
Kaptein Mac Whirr tørket øinene. Den bølgen
som næsten slo ham overbord, hadde til hans store
ærgrelse skyllet sydvesten av hans skallede hode.
Det dunede, tynne håret var søkkvått og mørknet,
og lignet en hespel med bomullstråd festet rundt
den nakne skallen hans. Ansiktet glinset av sjø-
vann, purpurrødt av blesten og skumsprøitets piske-
slag. Han så ut som han svettende var kommet
bort fra en smelteovn.
«Er De her >» mumlet han tungt.
Amnnenstyrmann hadde funnet frem til styre-
huset en liten stund før. Han hadde satt sig borte
i et hjørne med optrukne knær, og en knyttneve
presset mot hver tinning; og denne stilling gav
inntrykk av raseri, sorg, resignasjon, underkastelse,
med en fortettet uforsonlighet. Han sa klagende
og trossig: «Javel; det er min frivakt, ikke sant 2»
Styreapparatet klapret, stoppet, klapret igjen; og
rormannens øienepler syntes bulne ut av et sultent
ansikt som om kompassrosen bak natthusglasset
var spiselig. Gud vet hvor lenge han hadde stått
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
