Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IV
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
99
albuen hans; maskintelegrafens skive lignet en
svær klokke som istedenfor tall hadde korte ord.
Bokstavene som stod kraftige og svarte rundt tap-
pen på viseren, symboliserte høie rop: Forover!
Akterover! Sakte! Halv! Stopp! og den digre,
svarte viseren pekte ned på ordet Full! merket det
ut blandt de andre, tvang opmerksomheten mot
det, likesom et skarpt skrik.
Ved hvert støt av stemplene kom der en svak
hvesing fra den treklædte, svære lavtrykk-cylinderen
som stirret mektig og truende ovenfra, men undtatt
denne lave hvesingen rørte maskinen sine stål-lem-
mer med stum besluttsomhet. Og alt dette — de
hvite skottene, stålets bevegelser, platene under
Salomon Routs føtter, jernristene over hans hode,
skumringen og glimtene, steg og sank uavbrutt i
én rytme, over sjøenes harde slag mot skibssiden.
Det høie rummet, som drønnet hult av stormens
veldige stemme, svaiet øverst oppe som en tre-
krone og lutet under de forferdelige vindstøtene.
«De skulde rappe Dem!» skrek Rout, straks han
så Jukes dukke frem i døren fra dørken. Jukes’
blikk var Aakkende og forvillet, og det røde ansiktet
var ophovnet som han hadde forsovet sig. Han
hadde tilbakelagt en tung vei, men gått den med
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
