Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
127
underlige måte. «Og annenstyrmann er altså ubru-
kelig. Hører De, Jukes, De blir alene, hvis . . . »»
Kaptein Mac Whirr avbrøt sig selv, og Jukes
som stirret omkring sig, sa ingenting.
«La ikke noget bringe Dem ut av fatning,»
fortsatte kapteinen og mumlet hurtigere enn han
pleide. «Hold skibet rett mot været. De kan si
hvad de vil, men de tyngste sjøene løper bestandig
med vinden. Rett mot — alltid rett mot — det er
måten en kommer igjennem. De er en ung sjø-
mann. Rett mot. Det er nok å vite for en mann.
Hold hodet kalt.»
«Ja, kaptein,» sa Jukes, og hjertet hans skalv.
I de næste sekundene talte kapteinen med ma-
skinrummet, og fikk svar.
Av en eller annen grunn følte Jukes sig med ett
tillitsfull, det var en følelse som kom til ham utenfra,
likt et varmt åndedrag, og fikk ham til å føle sig
istand til å møte alt. Den fjerne mumlingen ute
fra mørket smøg sig mot øret. Han hørte den,
rolig, fordi han plutselig trodde på sig selv, slik
som en mann i full rustning tør se kårdespissen
nærme sig.
Skibet arbeidet sig uavbrutt frem gjennem de
svarte åsene av vann; det var livet det stod om, og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
