Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
139
Jeg kjenner, skriver til mig om noget besynderlig
som hendte ombord hos ham i den taifunen dere
vet — den som vi leste om i avisene for to måneder
siden. Det er virkelig rart! Dere kan få lese selv
hvad han skriver. Jeg skal vise dere brevet.» Der
var setninger 1 det som var beregnet på å gi inn-
trykk av munter, ukuelig besluttsomhet. Jukes
hadde skrevet dem i god tro, for han følte det slik
da han skrev. Han skildret med dyster virkning
scenene på mellem-dekket. . . «Det gikk lynsnart
op for mig at disse elendige kineserne kunde ikke
vite om ikke vi var det reneste røverpakk. Vi måtte
Jo ha vært gale hvis vi var kommet for å stjele i slikt
vær, men hvad visste de stakkarene om oss? Jeg
kjappet mig med å få folkene ut igjen. Vi var
ferdige med denne jobben som skipperen var så
hissig på. Vi kom oss vekk, uten å spørre hvor-
ledes de hadde det. Jeg er sikker på at om de
ikke hadde vært så umenneskelig rystet, og så
redde, var vi blitt revet i stykker. Det var jævli,
skal jeg hilse og si; og du kommer nok å gå frem
og tilbake over den store Andedammen til dine da-
gers ende før du får en slik jobb mellem hendene.»
Derefter omtalte han saklig den skade som skibet
hadde fått, og fortsatte:
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
