Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
[-Eratosthe-nes,-]{+Eratosthe-
nes,+} omkr.
200 f. Kr.
senere hos PLINIUS, tildels også hos Mela. Det kan tænkes at
foretagsomme græske kjøpmænd og sjømænd, lokket av Pytheas’s
fortællinger om ravlandet, har søkt at følge i hans spor, og har
nådd frem til de forgjættede kyster, hvorfra denne oldtidens
kostelige vare kom. Og har de først fundet veien, har de sikkert ikke
uten tvingende grunde opgit den igjen. Men det må huskes at
seilasen var lang, og de måtte først gjennem det vestlige Middelhav
og Herakles’s Støtter, hvor Kartagerne igjen hadde fåt herredømmet
på sjøen. Veien over land var lettere og sikrere; den gik gjennem
folkestammer som i hine fjerne tider kan ha været forholdsvis
fredelige. Handelsforbindelsen mellem Sortehavet og Østersjølandene
synes, som før nævnt, at være utviklet tidlig, og det kan tænkes
at de driftige græske kjøpmænd har fristet den for at nå frem dit
hvor så stor vinding var at vente; men sikre tegn på denne
forbindelse kan ikke påvises hos de ældre forfattere efter Pytheas,
såvidt vi kj ender dem, og selv en så sen forfatter som Ptolemaios
har lite at fortælle om strøkene øst for Weichsel.
Den videnskapelige geografis grundlægger, ERATOSTHENES (275
— omkr. 194 f. Kr.),1 bibliotekar ved det alexandrinske museum,
bygget i sin omtale av norden væsentlig på Pytheas. Han inddelte
jordoverflaten i klimater (breddezoner) og konstruerte det første
jordkart, hvor de forskjellige steder søktes bestemt ved
bredde-kredser og meridianer. Han gik ut fra syv punkter som bestemte,
langs den gamle meridian gjennem Rhodos. De var: Thule,
Borys-thenes, Hellespont, Rhodos, Alexandria, Syene, og Meroe. Gjennem
disse punkter la han breddekredser (se kartet). Han gjorde også
forsøk på ved måling at regne ut jordkulens omkreds, og fandt
250 000 stadier (= 25 000 kvartmil eller minuter), hvilket er 34 000
stadier (= 3400 kvartmil) for meget. Øen Thule, la han under
polkredsen, 8 langt ute i havet nord for Brettanike. Den var for ham
det ytterste land, og nordgrænsen for oikumenen, som han regnet
at være 38 000 stadier (== 3 800 kvartmil) bred,8 hvilket efter hans
mål for jordomkredsen biir omtrent 54° 17’, idet hver breddegrad
kom til at bli 700 stadier lang. Hans oikumene kom således til at
strække sig fra breddekredsen gjennem Kinnamonkysten (Somali-
1 Om kundskapen til denne vigtige geograf se særlig Berger [1880].
* Efter Eratosthenes’s nøiagtige regning kom Polkredsen til at ligge på 66 °
9’ n. br.
* Jfr. Strabo I, 63; II, 114. Nøiagtigere regnet skulde den bli 37 400 stadier.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>