Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Mellem Christiania og Throndhjem over Dovre.
og gaar stadigt lige mod Maalet, som man har for Øie
den længste Del af Veien. Efterat have passeret
Ny-sæteren, kommer man til Grisungknatten (1 Mil fra
Fokstuen), hvor Udsigten er storartet til Snehætta med
sin langstrakte Runding og hvide Kalot og til
Svanaa-dalsfjeldene med sine vilde og maleriske Former. Lige
i Forgrunden er en dyb Dal, hvorigjennem Grisung.
elven flyder (den første Begyndelse til Driva). Denne
Dal og den derpaa følgende Fjeldryg efterfølges af
flere lignende, høiere og høiere, som alle skal passeres
tver80ver. Og man bliver oftere skuffet i sin
Forventning, idet man tror, at nu tager man fat paa selve
den øverste Top, der synes saa nær i den rene Luft.
Endelig har man gaaet over Einangshøe og kommer
saa til selve Snehætta; her er en Bod opsat af en
Ren-skytter. Bestigelsen af Fjeldet er ikke vanskelig; det
er jevne Heldinger af Stenur eller Snefond, hvor man
oftest selv kan vælge den passende Stigning. Øverst
oppe er en Bræ med lodret Isvæg ned i et lidet Vand.
I klart Veir er Udsigten naturligvis glimrende. Det er
et Rundskue, hvori man let kan udpege de fremragende
Punkter efter Kartet. Men da man her befinder sig
paa Grændsen, ikke alene mellem Indlandet og
Kystlandet, men ogsaa mellem de to Slags Veir (er det
klart i Indlandet, regner det i Kystlandet, og omendt),
saa er det vist meget sjeldent herfra at se Horizonten
fuldstændig klar. Nedstigningen af Fjeldet i Retning
af Jerkin og Vandringen til dette Sted er kortere og
Veien greiere at finde; en Sætervei langs Svanaaen
fører ned paa Hovedveien til Jerkin. Men det har
været en stiv Dagsmarch (5 å 6 Mil).
Between Christiania and Throndhjem over the Dovrefjeld. 49
of hollow in the rock, — the bottom consisting of the
white granite of the Dovre, and the low walls of the
shists of the Throndhjem region. Unlike the fjelds of
Bergens Stift there are no precipitous descents and
rapid transitions: even at a distance of 4 miles on
each side of the loftiest point, the altitude of the road
is 2,000 feet. But, though less rich in grand and
startling scenery, there is much that is characteristic and
attractive to the traveller or tourist when crossing the
Dovre. Whosoever can interpret the language of
Nature, no matter what his profession or study, will here
find a field of research. The botanist, geologist, and
zoologist, the artist and the sportsman, are equally
welcome, — Nature has something for them all. And
then the deligthful sense of physical enjoyment of and
freedom from care in the bracing atmosphere of the
fields, where you breathe so freely, the eye sweeping
the while over the immense wastes, covered with
reindeer moss and green chalet pastures, with here and
there a tarn glittering between. Far away on the
horizon, the mountains rear their snow-clad summits; in
the heather at your feet, the started ptarmigan wings
his flight, or the loon utters his ominous cry. Few
can resist the attraction of regions such as these.
68. 1’ievr of Snelisetta. This mountain, which
previous, to the discovery of Jotunheimen, was regarded
as the loftiest in Norway, is the highest of the Dovre
chain (7,333 feet above the sea-level). Tourists arriving
from the south, with the intention of ascending
Snehætta,, will find it best to start from Fokstuen, and
descend to Jerkin; you thus save the distance along
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
