- Project Runeberg -  Bidrag til Den Norske Kirkes Historie i det nittende aarhundrede /
37

(1884-1890) [MARC] Author: Daniel Thrap
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

P
. O. Bugge. Prest i Vanse. 37
Havde han havt et saadant Ord som ovenstaaende at erindre,
saa var det vel kommet frem ved denne Lejlighed. 1)
Vi skal endnu kun hidsætte et Par Anekdoter fra Vanse
efter Bugges egen Fortælling. Da han holdt sin Tiltrædelses
prædiken (4de Trin. 1791), udtalte han for Menigheden, at
han mange Gange havde set sin gamle Fader i Taarer over
den Støj og Uro, der herskede under Gudstjenesten. Han
var bestemt paa ikke at taale sligt, og hvis han blev for
styrret under Prædikenen, vilde han afbryde. Faa Søndage
efter bemærkede han under Prædikenen, at en Pige gav sig
til at tale med en anden, der sad ved Siden af hende. Han
standsede, Pigen holdt paa, men det blev ikke længe, og der
blev Gravstilhed i Kirken. Han blev aldrig mere afbrudt
paa denne Maade. Engang var han paa en stormfuld Høst
dag kommen sent frem til et af de fjernere Annekser
Herrod eller Spind gjennem træt, og han befandt sig
meget ilde. Paa Prædikestolen mærkede han, at han kom
hen i Virvar, og tilsidst faldt han formelig i Søvn. Da han
vaagnede, var det ganske mørkt, og han var yderlig for
skrækket, da han ikke vidste hvad han havde sagt. Han
brugte aldrig at tale med Kirkesangeren om sin Prædi
ken, men denne Dag maatte han spørge ham, hvorledes
han syntes om den. Kirkesangeren sagde ham, at det
var dejligt saaledes, som han havde gjennemgaat hele
Kristendommen, baade Budene og Artiklerne og Bønnerne.
Bugge blev rolig, da han fik høre, at han i sin Forvirring
dog havde bevæget sig paa Kristendommens Gebet. At disse
Rejser kunde falde haarde, fik han engang føle, da han stod
paa Prædikestolen i Herrod eller Spind. Han mærkede, at
noget bevægede sig paa Prestekraven i hans Nakke og blev
meget forskrækket, da han ikke kunde tænke andet end, at
det var en Mus. Omsider maatte han da blive den kvit og
tog med Haanden bag i Nakken. Da var det Istapper, der
x) Meddelt af J. O. H. Walnum, f som entlediget Sogneprest 1883.
Pavels Dagb. 24/5 1816.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Oct 18 15:12:41 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tdnokihi19/0403.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free